Eivind Bråstad Jensen mimrer og reflekterer over oppvekst i Nord-Troms og de tre stammers møte. Foto: Vidar Dons Lindrupsen

Vi er alle en "blanding"

Hensikten med å presentere denne “slektstavla” har selvsagt ikke vært å briljere med egne røtter, men heller å eksemplifisere hvor mangefasettert de tre stammers møte kan arte seg.

På et møte i Oslo for ledere i den statlige utdanningsadministrasjonen tidlig på 2000-tallet, ble jeg kontaktet av direktøren i Samisk utdanningsråd, Ellen Inga O. Hætta som begeistret kunne fortelle meg at vi to var i slekt. Ingen av oss fant noen grunn til å skjule dette slektskapet. Samtidig vet vi jo at mange norske, i hvert fall tidligere, ville ha følt et visst ubehag med ei slik påminning om samiske røtter. Vi har siden konsekvent omtalt og tiltalt hverandre som slektningen.

Med solid forankring i Nord-Tromskommunen Nordreisa, er jeg vel kjent med at det hørte like mye til regelen som til unntaket at innbyggerne i dette området hadde ei solid forankring i samiske, finske og fleretniske miljøer. Her hadde min mor vokst opp, riktig nok med en far som var en av de ikke alltid like velrennomerte vestlandslærerne.

Som guttunge husker jeg at å komme med lokalbåten til Sørkjosen fortonte seg som en spennende og eksotisk opplevelse. For på kaia ble det i tillegg til norsk, snakket to for meg uforståelige språk, nemlig samisk og finsk. Dette vakte min nysgjerrighet, og jeg oppdaget etter hvert hvor utbredt bruken av samiske, men særlig finske steds- og personnavn var. I Nordreisa har flere  slike samiske og finske stedsnavn overlevd fornorskingspolitikken.  Det er i dag en stigende interesse for det etniske mangfoldet der. En av mine onkler er levende opptatt av å sette seg inn i og formidle kunnskap om vår families flerkulturelle røtter.

Et mer kuriøst innslag som ikke har direkte med kulturmøter å gjøre, kom fram av et avisreferat fra et skolestyremøtemøte i Nordreisa. Der ble det nemlig kritisert at elevene på fornorskningsinstitusjonen, internatskolen i Sappen, måtte ta til takke med skummet melk. En irritert skolestyreformann, for øvrig min morfar, avviste klagemålet og hevdet at hans egne barn måtte ta til takke med skummet melk uten på noen måte å ta skade av det.   

En sommer på tidlig sekstitall hadde jeg sammen med en onkel og en fetter gleden av å ha tilhold hos en samefamilie i Kautokeino der vi skulle plukke multer. Det ble en uforglemmelig opplevelse, ikke minst pga vertens fortellerglede. Her var det ingen  interetniske spenninger. Vi trivdes så godt at verten motsatte seg at vi måtte reise heim fordi en annen av mine fettere skulle konfirmeres. Verten foreslo at det måtte gå for det samme å sende gratulasjoner i et telegram.

På læstadianerstemner i Nordreisa var det ikke uvanlig at deltakerne fylte stuene av hos ei av mine tanter. De hadde ofte kamferdrops som de delte rundhåndet ut til unger som kalte sukkertøyet for læstadianerdrops.

Under en søndagstur på en godværsdag i Tromsdalen møtte vi en kvinne med hund i band. Da min hundeinteresserte ektefelle spurte etter hundens rase, så hundeeieren skarpt på henne og svarte bryskt; “Den er blanding, som deg og meg!”  

Hensikten med å presentere denne “slektstavla” har selvsagt ikke vært å briljere med egne røtter, men heller å eksemplifisere hvor mangefasettert de tre stammers møte kan arte seg.

Forfatter og lærer Bente Pedersen fra Skibotn har funnet det vanskelig å ta klart stilling hvilken etnisk gruppe en tilhører. I stedet for å tilskrive seg samisk, finsk eller norsk identitet mener hun at betegnelsen nordkalottcocktail er en aktuell betegnelse. For i hovedsak utgjør befolkninga i vår nordlige landsdel en slik cocktail.

Samtidig er dagens pågående debatt om kulturmøter i nord dominert av situasjonen for samefolket. Her blir gjerne både den norske lokalbefolkninga og de statlige myndigheter kritisert for nedlatende og uakseptabel opptreden overfor samene.

Uten å kommentere dette, vil jeg til slutt bare minne om hundeeierens bryske konstatering av at vi er alle en “blanding”. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse