Hvordan evner nykommeren Havila Kystruten å konkurrere med dagens rederi? Hvordan skal begrepet som folk flest bruker om kystruten Bergen - Kirkenes, «Hurtigruten», håndteres? Og hvem blir fremtidig eier i Hurtigruten AS - dagens hovedeier som er et engelsk investeringsselskap, har lenge hatt som mål å selge seg ut. Utfordringene er mange, men det er ikke noe nytt for en rute som i år kan feire sitt 125 års jubileum, skriver Steinar Sæterdal.

Hurtigruten 125 år

Turistene kom om bord omtrent fra etableringen. Allerede i 1894 hadde Vesteraalske en egen brosjyre på engelsk der begreper som «rundreise» ble brukt.

Den 2. juli kunne den kombinerte post, gods og passasjerruten Bergen – Kirkenes feire sitt 125 års jubileum.  Det var det «unge» rederiet, Vesteraalens Dampskibsselskab lokalisert på Stokmarknes og eid av nordnorske interesser, som eneste anbyder vant anbudet på en ukentlig hurtigrute Trondheim – Kirkenes. Det var den første regulære forbindelsen mellom nord og sør som gikk døgnet rundt året rundt. De store aktørene den gang Bergenske og Nordenfjeldske, vurderte risikoen for stor til at de la inn anbud. Kaptein Richard With, lederen og drivkraften bak Vesteraalske og Los Anders Holthe som blant annet gjennom nyskapende navigasjon mente det var mulig, og tok sjansen på å levere inn anbud.

Arbeidsbåt betalt av Staten

Fra starten var det postfremføring som var det viktigste. I tillegg kom behovet for rask transport av personer, ilgods og fisk. Turistene kom om bord omtrent fra etableringen. Allerede i 1894 hadde Vesteraalske en egen brosjyre på engelsk der begreper som «rundreise» ble brukt. Den første reisehåndboken kom få år etter, i 1896, og var reklamefinansiert. Hurtigruten holdt stand som transportør av post helt frem til 1980-årene. Både gods- og fisketransport er fortsatt viktig for Hurtigruten, men har i likhet med annen sjøtransport fått sterk konkurranse fra andre transportmidler.

Fra 1990 skjedde det en strategisk endring. Rederiene gikk fra passasjerførende lastebåter, til godsførende passasjerbåter. Den strategiske endringen var nødvendig for å sikre Hurtigruten sin fremtid. I 1980 årene økte statsstøtten sterkt, samtidig gikk trafikken ned, posten fant andre veier og båtene var i ferd med å bli gamle og umoderne. Naturlig nok ble det stilt spørsmål fra politisk hold, også i nord om nytten stod i forhold til den støtten Hurtigruten fikk fra Staten. Under en nervepirrende debatt i Stortinget i juni 1990 «vant» kysten, og Hurtigruten fikk en omfattende omstillingspakke for å sikre fornyelse og fortsatt drift. Fra da var ambisjonen at turistene skulle betale en vesentlig del av kostnadene ved å opprettholde en gjennomgående helårlig båtrute mellom Bergen og Kirkenes.

Ruten

I starten var det kun en ukentlig rute mellom Trondheim og Tromsø/Hammerfest. Den ble raskt utvidet og etter få år var både strekning, frekvens og antall anløpssteder utvidet. I 1898 ble ruten utvidet til Bergen og Vadsø. I 1908 til Kirkenes og i 1919 til Stavanger. Først i 1936 ble det daglige seilinger mellom Bergen og Kirkenes, slik ruten er i dag.  I perioden 1968 til 1982 betjente Hurtigruten også en sommerrute til Svalbard med anløp av Bjørnøya, Longyearbyen og Ny-Ålesund.

Hurtigruten har hatt mange forskjellige anløpssteder, noen er kommet til mens andre er falt fra. I løpet av rutens eksistens har det vært inkludert de tre i Svalbardruten, i alt 63 forskjellige anløpssteder. Dette er anløpssteder som er nevnt i de av departementet godkjente rutetabeller. I tillegg kommer båtstopp og ekstra anløp. Flest anløpssteder hadde Hurtigruten i 1936/1937 da det var hele 46 forskjellige anløpssteder, mot dagens 35. Ikke alle anløpsstedene hadde daglig anløp og noen kun anløp på syd eller nord.

Rederiene

På det meste var det 6 rederier som betjente Hurtigruten. Nedenfor er rederiene kort listet opp med når de kom inn og hvor lenge de drev i Hurtigruten. Lengst fartstid har fortsatt Vesteralske og Nordenfjeldske, med sine 94 år. Dagens rederi, Hurtigruten AS har så langt «kun» 82 års fartstid.

  • Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS) i Hurtigruten fra 1893 til 1987. I 1987 ble rederiet fusjonert inn i Ofotens Dampskibsselskap som fra fusjonstidspunktet endret navn til Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab. VDS var 94 år i Hurtigruten.
  • Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) i Hurtigruten fra 1894 til 1979, da de solgte sine hurtigruteskip til Troms Fylkes Dampskibsselskap. BDS var 85 år i Hurtigruten
  • Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) i Hurtigruten fra 1895 til 1989 da deres Hurtigruteskip ble overtatt av Troms Fylkes Dampskibsselskap. NFDS var 94 år i Hurtigruten
  • Det Stavangerske Dampskipsselskap (DSD) i Hurtigruten fra 1919 til 1978 da deres hurtigruteskip MS Kong Olav, ble solgt til Vesteraalens Dampskibsselskab. DSD var 59 år i Hurtigruten.
  • Ofotens Dampskibsselskab (ODS) i Hurtigruten fra 1936 og frem til d.d. Skiftet navn til Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab (OVDS) da Vesteraalens Dampskibsselskab ble innfusjonert i 1987. OVDS skiftet på nytt navn til Hurtigruten Group da Troms fylkes Dampskibsselskap ble innfusjonert i 2006. I 2007 ble navnet på nytt endret til kun å være Hurtigruten. I 2006 ble skorsteinsmerke og rederiflagg byttet. I 2018 har ODS/OVDS/Hurtigruten vært 82 år i Hurtigruten
  • Det Nordlandske Dampskibsselskab (NDS) i Hurtigruten fra 1945 til 1958. De gikk ut av Hurtigruten da de ikke klarte å skaffe tilfredsstillende fartøy. NDS var 13 år i Hurtigruten.
  • Troms Fylkes Dampskibsselskap (TFDS) i Hurtigruten fra 1979 til 2006, da de ble innfusjonert i Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskap, som fra samme tidspunkt endret navn til Hurtigruten Group, et år senere til Hurtigruten. TFDS var 27 år i Hurtigruten.
  • Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap (FFR) i Hurtigruten fra 1988 da de kjøpte MS Lofoten fra Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab (OVDS) og til 1996, da MS Lofoten ble solgt tilbake til OVDS. FFR var 8 år i Hurtigruten.

Hurtigruten og kysten

I de 125 år Hurtigruten har eksistert har utfordringene vært mange. Det har vært mange politiske kamper om den statlige støtten som har vært nødvendig for å opprettholde ruten. 2 verdenskrig var utvilsomt den vanskeligste perioden for Hurtigruten, mange liv og det meste av flåten gikk tapt.  Også utenfor krigsperioden har det vært tragiske hendelser som kostet liv. Brannen om bord i Erling Jarl ved kai i Bodø i 1958 og St Svithuns tragiske forlis på Folda i 1962 kan nevnes blant de hendelser som i nyere tid har satt sine spor.

Hurtigruten har og gir fortsatt muligheter. Den har levd og utviklet seg sammen med kysten og dermed fått en sentral plass i samfunnslivet langs kysten. Den seiler hver dag året rundt, og fortsatt er det svært mange - både enkeltpersoner og bedrifter - som har direkte og indirekte nytte av de daglige seilinger mellom Bergen og Kirkenes.

Fremtiden

I 2017 var Hurtigruten igjen opp til politisk behandling i Stortinget, eller Kystruten Bergen – Kirkenes som departementet formelt sett kaller det folk flest oppfatter som Hurtigruten. Det var et samstemt Storting som vedtok at «kystruten» igjen skulle ut på anbud for en ny 10 årsperiode. Dermed er ruten sikret sin eksistens frem til 2030.

Anbudet førte til at en fra 2021 igjen vil få flere rederi som skal betjene ruten.  7 av de 11 skipene skal betjenes av dagens rederi Hurtigruten AS, mens Havila Kystruten skal betjene de 4 andre. Som følge av begrensninger i EU/EØS avtalen er kontrakten begrenset til å gjelde ordinær passasjertransport Bergen – Kirkenes og godstransport Tromsø – Kirkenes. I praksis betyr det at rederiene ikke trenger å frakte gods sør for Tromsø, de er heller ikke forpliktet til å frakte biler og turister. Begge rederi vil imidlertid sette inn fartøy som av størrelse er lik Kong Harald/Nordnorge og dermed kapasitet til å frakte turister i tillegg til lokalpassasjerer og noe gods.

Utfordringene vil uansett være der. Hvordan evner nykommeren Havila Kystruten å konkurrere med dagens rederi, hvordan skal begrepet som folk flest bruker om kystruten Bergen - Kirkenes, «Hurtigruten» håndteres og hvem blir fremtidig eier i Hurtigruten AS. Dagens hovedeier som er et engelsk investeringsselskap, har lenge hatt som mål å selge seg ut.

Utfordringene er mange, men det er ikke noe nytt for en rute som i år kan feire sitt 125 års jubileum. Så lenge Hurtigruten tilpasser seg kystens og markedets behov, vil den fortsette å seile med kystens befolkning i ryggen.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse