KAMPKLAR: Hurtigrutens toppsjef Daniel Skjeldam vil være med i kampen om den nye Kystruteavtalen, der staten betaler for å sikre seiling til 34 havner mellom Bergen og Kirkenes, året rundt frem til 2032. Foto: Silje Solstad/Nordlys

" Kystruten Bergen-Kirkenes og historien som følger den går ikke nødvendigvis til bunns med Hurtigruten."

Daniel Skjeldam og Hurtigruten har en klar beskjed til konkurrentene. De vil seile Bergen-Kirkenes uansett, og beholder merkenavnet, enten de vinner Samferdselsdepartementets anbud om kystruten eller ikke.

Hurtigruten har vist kortene sine.

På bordet i Hurtigrutens hovedkvarter i Tromsø ligger skrytebrosjyrene på rekke og rad, som billedskjønne prospektkort. For en gangs skyld lyver ikke reklamen, det vet alle som har tatt turen. Det norske kystlandskapet garanterer en skjønnhet uten sidestykke, hele veien fra Vestlandet til Varanger.

Og ingen vet hvilket vær som venter. I løpet av noen dager kan man reise fra sommer i Bergen, til heftige vårstormer i Trøndelag og full vinter i Tromsø og Hammerfest.

Ja, det er vakkert og uforutsigbart, og det dreier seg om utrolige 25.000 anløp i året. Men er det en livsnerve? Selvfølgelig ikke. Det var en gang, men ikke nå. Hurtigrutens betydning som «livsnerve» for frakt har gradvis gått ned, og stadig færre lokale passasjerer er blant de som reiser.

Men ruta som seiler opp og ned langs kysten vår er uansett et ikon, en norsk og nordnorsk merkevare i særklasse, ja en del av Norges sjel.

Ingen regjering vil derfor ta sjansen på å demontere noe det er knyttet så enormt sterke følelser til. Men samferdselsdepartementet, under ledelse av Ketil Solvik-Olsen og FrP,  ønsker i alle fall konkurranse om et tjenestekjøp på rundt 700 millioner kroner i året for kystruta.

De 11 skipsrutene fra Bergen til Kirkenes er derfor delt opp i tre. En aktør kan gi tilbud på fire skip, en annen på tre skip, en tredje på fire skip. Hvert av skipene skal seile gjennomgående hele ruten.

Aktørene kan også gi inn tilbud på alle tre pakkene samlet, om de ønsker det. Og det er nettopp det Hurtigruten nå har valgt å gjøre. De ønsker å binde seg til en avtale med staten om frakt av gods og lokale passasjerer de neste 14 årene.

Hurtigrutens toppsjef, Daniel Skjeldam, fortalte på pressekonferansen torsdag denne uka at rederiet klarer seg godt uten en avtale med Staten.
Hurtigruten har gjort et poeng av at anbudet kun vil utgjøre rundt 10 prosent av omsetningen i 2018  - av hele den globale virksomheten. De store pengene ligger i cruise-biten, og de pengesterke reisende fra ulike deler av verden. Det er ifølge Skjeldam denne reiselivsbiten som lenge har kryss-subsidiert frakt og lokalpassasjerer mellom norske kystsamfunn.

I forhold til omdømme, ville det vært ytterst problematisk for Hurtigruten å trekke seg helt eller delvis fra anbudskonkurransen. Det kunne skapt inntrykk av at selskapet distanserer seg fra den kysten som har blitt betjent siden 1893. «Dette er en del av vårt DNA», slik Skjeldam uttrykker det.

Hurtigruten vil med sin maritime erfaring ikke ha problemer med å utføre de spesifikke krav som ligger i anbudet. Men det er prisen som betyr mest, for ikke å si alt. Det betyr at det kan komme konkurrenter både nasjonalt og internasjonalt. Torghatten i Brønnøysund har allerede signalisert interesse.

Skjeldam har gjort det klart at om han skulle tape anbudet på pris, vil Hurtigruten fortsette å seile Bergen-Kirkenes, selv uten en avtale med staten. Og han gjør det klinkende klart av eiendomsretten til merkevaren Hurtigruta, eies av rederiet og ikke kan benyttes av de som eventuelt overtar ruta.

Hurtigruten har vist kortene sine. Det vi snakker om her er en kompleks operasjon «og ingen fergerute», sa Skjeldam i dag. Kanskje var det en litt dårlig skjult hilsen til sin mulige konkurrent Torghatten. Snart får vi vite hva utfordreren har å svare med.

Samtidig som Hurtigruten forsøker å banke inn budskapet om at de står i en slags nedarvet symbiose med småfolk langs kysten med 125 års historie i skroget, må vi også ta med oss at det er lenge siden vi her nord har hatt innflytelse i selskapet. Eierne er utenlandske kapitalister med begrenset omsorg for om grandtante i Kjøllefjord kommer seg på legetime i Hammerfest.  

Med Torghatten kommer nå en utfordrer som er bygget stein for stein på Helgeland og har blitt en nordnorsk eid transportgigant. Kystruten og historien som følger den går ikke nødvendigvis til bunns med Hurtigruten.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer