Det er riktig at det internasjonale energibyrået i sine framskrivninger til år 2030 antyder 60 prosent økning av kraftprisene i de nordiske landene, og 100 prosent i resten av Europa. Men disse prisøkningene vil ikke i særlig grad skyldes de forholdene som framheves av energi-proteksjonister fra FrP via SP, fagbevegelse, til AUF, SV, og Rødt. De vil være en uunngåelig og ønsket følge av norsk og europeisk klimapolitikk, skriver Kristoffer Rypdal.

Hva bestemmer framtidens strømpriser?

Å isolere det norske kraftmarkedet fra det europeiske vil i EU bli oppfattet som et forsøk å sabotere europeisk klimapolitikk. CO2-prisingen og kvotemarkedet kan ikke fungere som klimapolitisk virkemiddel uten et fungerende kraftmarked.

Debatten om vår energipolitikk er dominert av en rekke ideologisk baserte myter som er uten grunnlag i fakta. En av disse er at flere kraftkabler til utlandet, deltakelse i EUs energiunion, og tilslutning EUs energibyrå ACER vil ha avgjørende betydning for prisen som norske kunder må betale for strømmen i kontaktene. Det snakkes om en mulig dobling av strømprisene.

Det er riktig at det internasjonale energibyrået i sine framskrivninger til år 2030 antyder 60 prosent økning av kraftprisene i de nordiske landene, og 100 prosent i resten av Europa. Men disse prisøkningene vil ikke i særlig grad skyldes de forholdene som framheves av energi-proteksjonister fra FrP via SP, fagbevegelse, til AUF, SV, og Rødt. De vil være en uunngåelig og ønsket følge av norsk og europeisk klimapolitikk.

Det er en økonomisk tyngdelov at kraftprisen i et velfungerende marked bestemmes av produksjonskostnadene til den dyreste kraften som er nødvendig for å dekke etterspørselen. Det som kan senke prisene er produksjon av mer billig kraft, eller ved at etterspørselen reduseres gjennom energieffektivisering,  slik at den dyreste blir konkurrert ut. Vi går mot et marked der den dyreste kraften er fossil, og denne effekten forsterkes av økende pris på CO2-kvotene. Hensikten med kvoteprisene er å gjøre fossil kraft så dyr at den skvises ut, men for å få dette til må kvoteprisene økes gradvis gjennom at det tildeles færre kvoter.

Kvoteprisen må fortsette å øke så lenge vi har fossil kraft i markedet, og dette vil nødvendigvis tvinge kraftprisen opp. Dette er ubehagelig ikke bare for industri og næringsliv, men også  for oss vanlige forbrukere. Men det er positivt for klimaet fordi det vil legge press på oss til å finne løsninger for å redusere vårt kraftforbruk og  dermed våre klimaavtrykk.

NVE har anslått at  de planlagte kablene til utlandet kan øke kraftprisen med 1-2 øre per kilowattime for norske forbrukere. Dagens kvotepris på ca. 11 euro bidrar til en prisøkning på om lag 5 øre. Det regnes med at kvoteprisen må økes til minst 30 euro i 2030 for å nå EUs klimamålsetninger, hvilket betyr en prisøkning på minst 15 øre i forhold til dagens kraftpris, som ligger i overkant av 30 øre (dette er netto pris og inkluderer ikke nettleie og avgifter).

Vi er allerede i dag en del  av EUs energimarked, og Norges klimapolitikk har i stor grad gått ut på å kjøpe seg bort fra hjemlige utslippsreduksjoner ved å utnytte kvotemarkedet. Den eneste måten vi teoretisk  kan unngå de nevnte prisøkningene  er å kutte eksisterende kraftkabler til utlandet og trekke oss ut av klimasamarbeidet i Europa. I praksis vil dette imidlertid neppe redusere kraftprisene. I perioder med tomme magasiner vil vi få kraftunderskudd som ikke kan dekkes ved import, og prisene vil stige. Videre vil vi tape store eksportinntekter, siden vi det meste av tiden har et kraftoverskudd.

Å isolere det norske kraftmarkedet fra det europeiske vil i EU bli oppfattet som  et forsøk å  sabotere europeisk klimapolitikk. CO2-prisingen og kvotemarkedet kan ikke fungere som klimapolitisk virkemiddel uten et fungerende kraftmarked. Det er vanskelig å tenke  seg at EU vil fortsette å gi Norge tilgang til kvotemarkedet og andre markeder omfattet av EØS-avtalen hvis vi melder oss ut av kraftmarkedet.

Kjøret mot ACER, energiunionen, og kraftkablene er dessverre basert på ideologisk dogmatikk fra EU-stridene i forrige århundre. Jeg er gammel nok til å huske alt sammen, og gammel nok til å innse at vi lever i en annen tid som krever andre løsninger.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse