Mange av de tingene Elsa Laula kjempet for er fremdeles relevante i dag, som samers rett til undervisning og retten til land og vann.

I år skal vi feire at det er 100 år siden samene for første gang holdt et allsamisk møte. Og ikke bare det, vi skal feie at vi fremdeles eksisterer etter 150 år med norsk assimileringspolitikk. Alle sammen er invitert til denne feiringen. Vi bør alle være stolt over at vi fremdeles har en levende samisk kultur i Norge. 

En av foregangspersonene for samisk organisering er Elsa Laula Renberg. Hun er et av mine største forbilder. Ikke bare stod hun imot datidens normer og kvinnerolle, hun var også kunnskapsrik, politisk og rettskaffen. Her om dagen så jeg et bilde av Elsa på sosiale medier der det spørres ”Hva har du gjort i dag for å gjøre Elsa stolt?”. Mange av de tingene Elsa Laula kjempet for er fremdeles relevante i dag, som samers rett til undervisning og retten til land og vann. Om vi fortsetter å kjempe for disse rettighetene i dag, er jeg sikker på at Elsa hadde vært stolt. 

I starten av dette jubilemusåret – ávvojahki, hørte jeg nyttårstalen til Hilja Huru, lederen av Norske Kveners Forbund. Et av budskapene i talen var at kvenene har tid til å famle og stotre på kvensk, men ikke har tid til å la være å snakke kvensk med hverandre. Dette kan overføres til det samiske samfunnet. Vi har tid til å gjøre feil, og vi har tid til å bruke lang tid, men vi kan ikke slutte å prøve. 

Jeg er same og jeg forsøker å lære meg samisk, men jeg forstår likevel budskapet til Huru. Det handler om at man ikke skal gi opp, selv om man feiler gang på gang. For vi har ikke tid til det motsatte. Vi er alle er gode nok, men om vi slutter å prøve kommer vi ikke fremover. 

For ”det vil bli bedre med tid og fostring.”, som Huru sier. Dette har nok de fleste av oss erfart, enten det gjelder språk eller annen læring. Å feile er en del av læringsprosessen. 

Jeg vil tro at Elsa ville sagt seg enig i budskapet fra Huru. Jeg vil også tro at Elsa Laula ikke hadde vært skuffet over noen som snakker litt feil på samisk, eller joiker med den stemmen de har. Jeg tror Elsa Laula ville vært stolt av Huru og alle som jobber for å ta vare på sin kultur. 

Etter at Elsa Laula var med på å arrangere det første allsamiske møtet i 1917, tok det 72 år før vi fikk et sameting her i Norge. Veien dit var både lang og humpete. Hundre år etter møtet 6. februar i Trondheim jobber vi fremdeles med å berge vår kultur. Jobben for å revitalisere, forsone, bevare, videreføre og videreutvikle er ikke over i løpet av de neste hundre årene heller. Da må vi huske på at vi godt kan feile gang på gang, så lenge vi aldri gir opp. Alle de små framstegene kommer etterhvert til å gi store resultater. 

I anledningen jubileumsåret har jeg derfor laget 10 forslag slik at du kan gjøre Elsa stolt i 2017. Det gjør ingenting om du ikke får det til med en gang, så lenge du prøver videre. Om du føler deg utlært på et av punktene, kan du ha som mål å lære det til andre. Dermed kan du, enten om du er same, nordmann, eller litt av begge deler, være med å bringe den samiske kulturen videre. Gjør Elsa stolt i 2017! 

Tips til å gjøre Elsa stolt i 2017:

  1. Lær deg minst én ny setning på samisk i måneden, gjerne på det samiske språket fra der du er fra 
  2. Spis mer rein, torsk og annen lokalmat, og sank bær og andre vekster 
  3. Lær deg å lage én samisk matrett 
  4. Forbruk mindre, både strøm, mat og ting. Gjenbruk, reparer eller bytt vekk ting 
  5. Tilbring mer tid i naturen, og etterlat deg så lite spor som mulig
  6. Følg med på samiske nyheter 
  7. Lær deg minst én joik, gjerne en fra området du er fra 
  8. Les én samisk bok (omså på norsk), og gi den videre til en venn når du er ferdig 
  9. Lær deg noe nytt om samisk historie og fortell det videre til en venn 
  10. Begynn å bruke det samiske navnet på stedet du er fra eller bor 

Buorre ávvojahki! Godt jubileumsår! 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Svaret på noen av de neste tiårenes mest sentrale utfordringer finnes i havet, skriver Edel Elvevoll.

0
10

Mads Gilbert tar feil. Vi skal ikke legge ned de små akuttsykehusene, men bevare og videreutvikle dem, skriver helse- og omsorgsminister Bent Høie (H).

0
104