Min interesse for matematikk ligger innenfor kompleks funksjonsteori og en spesiell type funksjoner som gir spalteavbildninger, med tilnærming som vist i figuren, skriver Ragnhild Johanne Rensaa. Foto: Jørn Berger-Nyvoll / UiT Norges arktiske universitet

Hva er det med matematikk?

Body bilder: 
Jeg er overbevist om at ingeniører som matematikklærere er et verdifullt tillegg til lærerstaben; de kan motivere ved å knytte faget til praktiske ingeniørproblemer.

Matematikk beskrives ofte som vanskelig. Samtidig er det også en akseptert forståelse for at matematikk er nødvendig for mye av det vi omgis med i hverdagen. Eksempler som ofte nevnes er brobygging og datamaskiner. Det stemmer at en vanskelig kan se for seg å bygge en bro uten å regne litt først. Og at grunnleggende funksjonalitet i datamaskiner er lynraske beregninger. Men det er gjerne andre ting som gjør at noen av oss har en dypere fascinasjon for faget.

En matematiker engasjeres ofte av matematisk argumentasjon, som innbefatter den rene og vakre, logiske og fundamentale måten faget er bygd opp på. Og med fare for å bli romantisk; matematisk argumentasjon har en levetid som langt overstiger diamanter. Matematikeren de Cabezón har sagt at matematiske teoremer, i motsetning til diamanter, varer evig. Om universet kollapser og alle diamanter forvitrer, vil Pytagoras teorem om rettvinklede trekanter fremdeles holde. Samtidig fins det et vell av problemstillinger som grenser opp mot matematikken som fag og som er av stor betydning for samfunnets fremtid. Dette er også en del av en matematikers hverdag.

Fag, didaktikk og motivasjon

En matematiker vil si at lite kan overgå skjønnheten som ligger i en matematisk utledning, selv om argumentene bak kan være utfordrende å komme til bunns i. Min interesse ligger innenfor kompleks funksjonsteori og en spesiell type funksjoner som gir spalteavbildninger, med tilnærming som vist i figuren. Det er knyttet mange problemstillinger til slike funksjoner; geometriske, entydighets- og ekstremalegenskaper, for å nevne noe. Dette er grunnforskning, i betydning at motivasjonen for forskningen ikke er en praktisk problemstilling. I ettertid er funksjonene brukt til å bestemme egenskaper i signaler, men dette var ikke utgangspunktet.

Matematikk inneholder mange teoretiske og til dels vanskelige beregninger og bevis. I fagdidaktisk forskning ønsker vi å vekke studentenes faglige interesse. Målsetningen er bedre tilrettelegging av undervisning, basert på en forståelse av hva som motiverer til læring. Dette er viktig å forske på, fordi det danner grunnlag for å justere undervisningsmetoder og fokus. Jeg undersøker ingeniørstudenters læring av fagfeltet lineær algebra, og har blant annet studert studentenes meninger om dette. Et grunnleggende funn her er at ingeniørstudenter vektlegger forståelse, men denne må knyttes til anvendelser. Studentene må altså se hva matematikken kan brukes til for å lære, ikke bare matematiske utledninger i seg selv.

For noen år siden utarbeidet vi et forslag til et erfaringsbasert videreutdanningsprogram for ingeniører som vil bli matematikklærere i skolen. Vårt argument var at ingeniører trenger påfyll av matematikkemner før de er klare for lærerrollen. Dette var basert på resultater som viser at ingeniører ofte bruker matematikk som redskap, der de henter det de trenger for å løse et problem. Lærerrollen på sin side er i større grad å knytte ny kunnskap til det som allerede er kjent for elevene. Våre innlegg skapte stor debatt, spesielt blant ingeniører. Jeg er overbevist om at ingeniører som matematikklærere er et verdifullt tillegg til lærerstaben; de kan motivere ved å knytte faget til praktiske ingeniørproblemer. Men fremdeles vil jeg hevde at de trenger faglig påfyll først.

Studier viser en trend i dagens samfunn der jenter gjør det bedre enn gutter på skolen, og flere jenter velger realfag. Likevel er det fremdeles få jenter i de mest matematikktunge profesjonsstudiene – som ingeniør er et eksempel på. Ingeniørstudier kan være kilden til godt betalte jobber – ofte i team på prosjekter – noe som burde friste jenter. Så hvorfor gjør ikke jentene sitt inntog, slik de har gjort for eksempel på medisinstudiet? Årsaken kan ligge i rollemodeller. Jenter som er i et studieløp og kvinner som har spennende jobber og forteller om disse, har effekt.

Matematikk som nøkkelen til fremtiden

Avslutningsvis vil jeg slå et slag for grunnforskningen. Historien har mange eksempler på matematiske resultater uten praktisk anvendelse da de ble utarbeidet, men som i ettertid har vært fundamentale i utvikling av samfunnsnyttige teknologier. Kryptering og sending av sikker informasjon over nett er et typisk eksempel på dette. Matematikk og matematiske argumenter bygger fundamentet i det velferdssamfunnet vi lever i, og ligger til grunn for all vitenskap og teknologi, og vårt samfunn er avhengig av at det forskes videre innen alle greiner av matematikken. Dette betinger at neste generasjon – også jenter – innvies i gleden matematikk kan frembringe. Derfor må matematisk forskning, undervisning og motivasjonsarbeid gå hånd i hånd.

Dette engasjerer en matematiker!

  • Du kan høre mer om forskningen til Ragnhild Johanne Rensaa i UiTs forskningspodcast ”Observatoriet” som du finner på uit.no/50 og på iTunes, SoundCloud og andre podcast-kanaler.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse