Nord-Norge er et vakkert skue, som her i Gjesvær i Finnmark, nå gjelder det å forhindre at det politiske fellesskapet i landsdelen forvitrer, skriver Nordlys på lederplass. Foto: Guttorm Pedersen/Nordlys

Hva nå, kjære Nord-Norge?

Hva er veien videre for Nord-Norge når landsdelen deles i to regioner?

Hva skjer med Nord-Norge når landsdelen deles på midten, i to regioner?

Det er liten tvil om at Nord-Norge står ved et veiskille, ved slutten av en krevende regiondebatt. Mange frykter mer splittelse og opprivende stridigheter.  

Og ja, det er skjær i sjøen. Men streker på et kart endrer ikke den grunnleggende forståelsen. Som er at landsdelen vår henger sammen i det som både er et identitets- og interessefellesskap.

Det er ikke til å unngå at de nye regionene Nordland og Troms/Finnmark hver for seg vil bruke tid på å bygge egne politiske strategier.

Nettopp derfor er det avgjørende å vedlikeholde og styrke arenaer der landsdelsidentiteten kan holdes levende.

For å få dette til, trenger vi sterke kulturinstitusjoner som nordnorsk lim.  Vi må verne om de scenene hvor vi forteller historier på våre egne premisser. Hålogaland Teater, Festspillene i Nord-Norge og Nordnorsk Opera og Symfoniorkester (NOSO) er eksempler på konstruksjoner med uvurderlig verdi som identitetsmarkører for landsdelen.

At landsdelen også støtter helhjertet opp om Bodø som europeisk kulturby og Tromsø som arktisk hovedstad, bør være en selvfølge.

I det store bildet må Nord-Norge ta inn over seg at urbanisering er en global trend som ikke stopper ved grensen til Trøndelag. Landsdelen trenger enda sterkere og mer attraktive byer. Kunnskapsmiljøene i Tromsø og Bodø er de aller viktigste redskapene vi har for å motvirke et forventet underskudd på arbeidskraft.

UiT Norges arktiske universitet og Helse Nord kommer til å krysse regiongrensene, og vil spille en viktig rolle. Det er et ansvar ledelsen ved institusjonene må ta på stort alvor. Det gjelder å holde fast ved løsninger som forener, og ikke splitter.

Både UiT og Helse Nord har over tid vært vellykkede nordnorske institusjoner fordi man har manøvrert klokt og holdt lokalpolitikken unna dørene og styrerommene.  Det er en tilnærming som står seg godt også i et nytt regionalpolitisk landskap.  

Vi trenger verktøy for å styrke det politiske fellesskapet, som har kommet skadeskutt ut av regionprosessen.  I en kronikk her i Nordlys tar Siri Beate Arntzen til orde for å bygge en sterkere struktur rundt Nordnorsk Råd.  Det tror vi er en god ide.

De to regionene bør gå sammen om å etablere et permanent sekretariat for rådet. Nordnorsk Råd har potensial til å bli et referansepunkt for nordnorske standpunkter inn mot nasjonale beslutningstakere.

Kreftene som ønsker å legge kistelokket over nordnorsk fellesskap må ikke få lykkes. «Tostatsløsningen» byr på utfordringer, men mer enn noensinne er det behov for at landsdelen står sammen i kampen for kontroll over egne ressurser.

Det er ikke sikkert at den nye regioninndelingen har et evighetsperspektiv. Det kan være en midlertidig innretning på veien mot et samlet Nord-Norge. Hvor lang tid vi bruker på veien dit, avhenger av vår egen vilje. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer