Takket være Peter Vogelius Deinbolls innsats framsto Vadsø som en sterk kandidat som sete for landets første offentlige lærerutdanning. Men det endte altså med at Tromsø – som så ofte senere ved etableringer av statlige institusjoner nordpå – til slutt ble foretrukkket. Hva om Deinboll hadde fått sitt “yndlingsønske” om en lærerutdanning i Vadsø innfridd? Foto: Jens Gressmyr / Google Maps / Wikipedia

Hva om denne presten hadde lyktes med sin plan for Vadsø...?

Selv om altså Deinboll i utgangspunktet argumenterte for å legge seminaret til Vadsø, må han etter hvert begynt å tvile på om dette var det rette stedet både fordi byen lå ved landets ytterste grense, og fordi det ville stenge norskspråklige seminarister ute.

Den danskfødte prosten i Øst-Finnmark, Peter Vogelius Deinboll (1783 - 1874), markerte seg som  en handlekraftig og engasjert  talsmann for opplysningsarbeid og misjonering i Finnmark, særlig blant samene. Han ble sendt  til Finnmark som sogneprest i 1816 og ble i 1819 pålagt å styre Øst-Finnmark prosti.

Som stortingsrepresentant argumenterte han fra 1817 for at Finnmark måtte få et lærerseminar for å utdanne  ungdom  til skoleholdere nordpå. Dette seminaret mente Deinboll burde legges til Vadsø som han hevdet ville bli det billigste alternativ.

Han gikk konkret til verks og la fram et detaljert  budsjett for skolen. Til utgifter “en gang for alle” førte han opp 2000 spesidaler til bygninger, som han mente måtte være rommelige siden både lærere og elever skulle bo der. Når staten, som han forutsatte, bevilget den nødvendige sum til oppføring av bygninger, så la han  til grunn at  øvrige utgifter ble dekket fra et fond av fisketiende og avgifter fra Brennevinskassen.

Det forteller mye om hans engasjement og tro på prosjektet at Deinboll uten vederlag tilbød å ta på seg førstelærerens timer. Han satte så mye inn på sin plan at dersom den ikke lot seg realisere pga manglende bevilgninger, “erklærer jeg aabenhjærtet at jeg er her til liden Nytte. Formaalet for min Virksomhed er er tillintetgjort og de selvvalgte Baand løst der holder meg til disse Egne.” Men likevel  skrev han også : “Mit Yndlingsønske om et Seminarium for Finmarkens Skolelærere kan jeg ikke give Slip paa”. 

Deinboll ga opp sitt prosjekt og forlot Vadsø. Men helt slapp han  likevel ikke sitt “yndlingsønske.” I 1822 fikk han  gjennomslag på Stortinget for å etablere et lærerseminar  i nord som ble lagt til Trondenes der det det startet sitt virke i 1826 Da sogneprestembetet i Trondenes samtidig  ble lyst ledig, meldte Deinboll seg som søker. Den burde passe han godt, siden stilinga skulle  kombineres med styrerstillinga på Seminaret.

Men Deinboll nådde ikke opp. Dette skal ha skyldtes hans selvstendige opptreden overfor Sverige på Stortinget i 1821. Den svenske stattholder Sandels skal ha sagt at Deinboll ikke  skulle forflyttes fra Finnmark, men skulle få “krepere” der oppe.  Siden søkte han forgjeves flere kall. Når han i 1824 likevel fikk stilling som sogneprest i Løiten, var det  fordi stattholderen var på reise i Sverige. 

Engelskmannen Arthur de Capell Brooke påviser i boka Reiser i Finnmark – Opphold på Hammerfest 1820-21, ettertrykkelig behovet for bedre samiskferdigheter i Finmark, ikke minst for prester, når han skriver :

Det vil neppe bli trodd, men det er dog så at det i hele Finmarken ikke findes en eneste prestemann som kan lappisk, ikke en som kan uttrykke seg forståelig for sine sognefolk, thi han kjenner ikke nogen annen maate som kun få av dem forstår. Det er merkverdig at presten ikke har fulgt kjøpmennenes eksempel og innsett at sprogkunnskap er likeså viktig for hans åndelige virksomhet som for kjøpmennenes materielle.” 

Selv om altså Deinboll i utgangspunktet argumenterte  for å  legge seminaret til Vadsø, må han etter hvert ha begynt å tvile på om dette var det rette stedet, både  fordi  byen  lå ved landets ytterste grense og fordi det ville stenge norskspråklige seminarister ute. Han skrev at “maaske Talvig eller Tromsø om ei dette sted (Tromsø) er altfor forførisk”, vil være best.”

I sitt forslag til Stortinget var han kommet fram til at Tromsø var å foretrekke. Men biskop Mathias Bonsach Krogh, født i Vadsø 1754 og den første biskop over Nordlandene og Finmarken, hadde nærmest antipati mot bylivets farer og fristelser og gikk følgelig i mot å legge seminaret til Tromsø. Han anbefalte i Trondenes i stedet. Hans råd ble tatt til følge, og den 2. juni 1824 vedtok regjeringen å legge seminaret til Trondenes, der det startet sitt virke i 1826. Men Bylivets mange farer og fristelser kan  ikke ha vært verre enn at seminaret alt i 1848 ble flyttet til Tromsø. 

Takket være Deinbolls innsats hadde altså Vadsø framstått som en sterk kandidat  som sete for landets første offentlige lærerseminar. Men det skulle altså ende med at Tromsø – som så ofte senere ved etableringer av statlige institusjoner nordpå – ble foretrukkket.  Hva om Deinboll hadde fått sitt  Yndlingsønsket sitt om et seminar Vadsø innfridd? 

Peter Vogelius Deinboll vokste opp i København og avla embetseksamen  ved Universitetet i Christiania i 1815. Han var stortingsmann fra 1821 til 1826 og markerte seg som en sentral skolepolitiker på landsplanet. Deinboll ble slått til ridder av St. Olavs Orden. Han utmerket seg som en framstående entomolog, (innsektforsker). Hans store samling som ble gitt til Naturhistorisk museum er en av museets eldste.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse