Når jeg tar til orde i denne debatten, er det fordi jeg som ansatt ved sykepleierutdanninga over lengre tid har reagert sterkt på forskjellsbehandling av fagmiljø ved UIT, og nå renner begeret snart over.

Flertallet i ei intern arbeidsgruppe som har utreda ny fakultetsstruktur ved UIT Norges arktiske universitet har foreslått å begrense antall fakultet fra dagens åtte til tre eller fire. Det vil bety at det juridiske fakultet vil bli slått sammen med andre fagmiljø. Forslaget har utlyst en storm fra ansatte ved det juridisk fakultet som hevder det i verste fall vil gå ut over studiet (iTromsø 6. mars). Avisa Nordlys gir på lederplass (7. mars) sin fulle støtte til kampen mot «nedleggelse» – noe det sjølsagt ikke dreier seg om.

Dekanen hevder at de ved ikke lenger å være et fakultet, men bli et institutt, vil bli mindre synlige nasjonalt, de mister sin sjølstendighet, de vil miste ansatte, de mister muligheten til å samarbeide med jussmiljøene i Oslo og Bergen, de vil få problemer med å rekruttere ansatte. Og sist, men ikke mist, hevder dekanen – om juss blir et institutt må de gjennom flere ledd for å bli hørt. Fra å være et fakultet på nivå 2, vil de bli et institutt på nivå 3. Avstanden til universitetets ledelse vil med andre ord bli lengre og det er primært det jussmiljøet er redd for. 

Jeg tar ikke stilling til antall fakultet og heller ikke hvem som skal samarbeide med hvem. Når jeg tar til orde i denne debatten, er det fordi jeg som ansatt ved sykepleierutdanninga over lengre tid har reagert sterkt på forskjellsbehandling av fagmiljø ved UIT, og nå renner begeret snart over.

Sykepleierutdanninga (bachelor – og masternivå) er i dag det største fagmiljøet ved UIT med ca. 1400 studenter fordelt på 4 campus (Tromsø, Hammerfest, Narvik og Harstad), flere studiesteder i Troms og Finnmark og mer enn 100 ansatte. Sykepleie har vært en del av det helsevitenskapelige fakultetet sia 2009 som med sine 940 årsverk, 3900 studenter på bachelor og masternivå og 340 phd -stipendiater er det største fakultetet ved UIT.

Sykepleie er en av flere profesjonsutdanninger ved Institutt for helse og omsorgsfag (IHO) som for øvrig har ca. 200 ansatte og 1700 studenter. Å være en del av et stort fakultet har på mange måter vært utfordrende, men også berikende. Som nære samarbeidspartnere i helsevesenet er det av stor betydning at sykepleiere, leger og annet helsepersonell samarbeider om både undervisning og forskning.    

Det burde derfor være et tankekors for universitetsledelsen at samtidig som sykepleierutdanninga og IHO har vært gjennom utallige omorganiseringer og sammenslåinger som følge av de mange fusjonene de siste årene – først til Høgskolen i Tromsø på 1990-tallet, deretter mellom UIT og Høgskolen i Tromsø i 2009, så med fusjonen med Høgskolen i Finnmark i 2014 og til slutt med høgskolene i Narvik og Harstad i 2016 – har det juridiske fakultetet med sine 80 årsverk og 850 studenter forblitt et eget fakultet. Ingen har turt å røre ved det juridiske fakultetet.

Hva er grunnen til at jusstudiet har fått være et eget fakultet (nivå to), mens sykepleie som universitetets største fag er fullstendig usynliggjort i universitetets organisasjonsstruktur? Som en av flere utdanninger ved IHO (nivå 3) er sykepleierutdanninga plassert på nivå fire – et nivå som offisielt ikke eksisterer på universitetets organisasjonskart! 

Slutt å bæs, juss! Mens det juridiske fakultet er en konstruksjon av nyere dato i Tromsø, har det vært utdanna sykepleiere her siden 1884. De første årene ble utdanninga drevet i regi av sykehuset, men fra 1940 tok Norges Røde Kors over. Fram til sykepleierutdanninga ble en del av Høgskolen i Tromsø på 1990-tallet, var sykepleie en sjølstendig utdanningsinstitusjon med nasjonale forskrifter, egen rektor, eget styre, kontorpersonale og en vel kvalifisert lærerstab – og sist men ikke minst fikk helsetjenesten i landsdelen tilført flere tusen sårt tiltrengte og godt kvalifiserte sykepleiere.

Og behovet for sykepleiere synes ikke å bli mindre i de neste tiårene. Det er fristende å spørre om det er sånn at det å utdanne sykepleiere er så viktig for samfunnet at den ikke under noen omstendighet må overlates til sykepleierne sjøl? Og har akademia videreført de mange mytene som eksisterer om sykepleieryrket; at alle kan pleie syke og at sykepleiere derfor ikke trenger egen forskning og fagutvikling?

Å få bli et eget institutt innafor det helsevitenskapelige fakultetet ville være et stort framsteg for sykepleiefaget. Samtidig er det å samarbeide med andre ingen dum idé.

Kanskje kan det komme jussfaget til gode å måtte samarbeide med andre fagmiljø – både samfunnsfag, økonomi og fiskeri – jurister er vel ikke så spesielle – eller er de redd for å miste sin eksklusivitet? 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Nasjonalstaten Norge har akseptert at der bor samer innenfor landets grenser. Denne erkjennelsen har fått dyptgripende konsekvenser; nasjonalt ved at et samisk folkevalgt organ er opprettet og grunnloven endret og internasjonalt ved at Norge har sluttet seg til ulike folkerettslige konvensjoner.

4
128

I den senere tiden har jeg reflektert litt over de politiske prosessene som skjer i lys av alle nedleggelser og flyttinger som skjer i Forsvaret i disse dager. Det jeg beskriver her er faktisk akkurat slik mange av oss oppfatter prosessene.

0
0