Det er nå klart at Stortingets vedtak om å slå sammen fylkeskommunene Troms og Finnmark blir gjennomført. Navnet på den nye arktiske regionen engasjerer bredt, og forslagene florerer.

Vi synes forfatteren Morten A. Strøksnes har et sentralt poeng når han i Nordlys peker på at  «navn er organiske og historiske, de har brukt mange hundre år på å bli til, og ligger i flere språklige lag. Det er ikke bare å finne på et nytt navn på regionen som en slags selskapslek.»

Vi synes derfor det er klokt å ta utgangspunkt i allerede etablerte navn.  Både «Finnmark» og «Nord-Norge» ser ut til å være de to navnene som peker seg ut som det som står sterkest i de mange diskusjonene som foregår på sosiale medier.  

Vi tillater oss å advare mot forsøk på å ta eierskap til Nord-Norge som begrep. Vi er redd det skaper unødig støy i starten på en viktig prosess. Et Nord-Norge uten Nordland vil aldri være et helt og fullstendig Nord-Norge. Og vi både håper og tror at Nordland etterhvert vil slutte seg til et forpliktende regionalt fellesskap i nord.

Tilhengerne av Finnmark poengterer at finnmarks-navnet er eldst, og at Troms historisk sett var et fogderi under Finnmarkens Amt, som strakk seg helt sør til Andfjorden.

Navnevalget skal drøftes på et felles fylkesting i Kirkenes i slutten av denne måneden, mens kommunal- og moderniseringsdepartementet til neste år fremmer lovforslag med nytt navn.

En folkeavstemning kan være fristende, men det blir for dyrt og byråkratisk. De vi har valgt som fylkespolitikere må derfor ha mandat til å avgjøre dette.

Men når politikerne i det som i dag er Troms og Finnmark skal komme med sitt råd, må vi advare mot å gå seg fast i det traurige og politisk korrekte. Det viktige er å huske at man nå skal bygge en slagkraftig merkevare som får stor betydning i mange tiår fremover.

Da gjelder det å ikke forhaste seg, slik fylkesrådet i Troms gjør når de rykker ut med forslaget «Troms og Finnmark» . Vi skjønner at det er godt ment, men det er dessverre et tannløst kompromiss. Her må vi etterlyse politikere som våger mer.

Samtidig er det viktig å skape forankring. Det er avgjørende å invitere til rådslag og lytte til gode innspill både fra næringslivet, kommuner og organisasjonslivet.

Det viktigste nå er å skape en god prosess rundt navnevalg som oppleves som inkluderende for befolkningen. Målet må være å skape tydelige assosiasjoner gjennom ordet vi beskriver den nye regionen med.

Valget av navn må underbygge kraften og potensialet i den nye regionen.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Det er vel et tegn på at man eldes, - det at man ser seg tilbake og sammenlikner ”før og nå.” Jeg har lenge hatt meninger om innvandring og integrering, - og det var ikke alltid like greit. De siste 3 til 4 årene har det imidlertid skjedd en endring.

0
13