Verken PISA eller TIMSS kan si hvorfor elevene presterer som de gjør, eller hvordan de kan bli bedre.

PISA og TIMSS er internasjonale studier som sammenligner elevprestasjoner. «TIMSS» utga tre rapporter før 2000 da PISA kom med. Elevenes læringsatferd og deres kunnskaper i realfag er sentralt både i PISA og TIMSS. TIMSS publiserer sin rapport hvert fjerde år, PISA hvert tredje. Høsten 2016 legger begge fram nye rapporter. Vi får i snitt en ny rapport fra en av dem hvert annet år. Trenger vi begge? Så ofte? Og til hva?

Norske elever skårer rundt midt på treet i realfag i disse testene.

I grunnskolen henter TIMSS data fra 4. og 8. klasse (litt forenklet) basert på norske læreplaner. Etter 6-årsreformen gjorde norske 4.-klassinger (ett år yngre) det svakt i 2003, men har vist framgang i matematikk, spesielt fra 2007 til 2011. Da stod partilederne i kø og krevde æren, men ingen kjente årsaken fordi oppfølging av tiltakene ikke var tilstrekkelig. Framgangen kan skyldes media, eller satsingen på barnehager, eller at noen land hadde tilbakegang, eller mye annet. TIMSS-test utført på 5. trinn viser gode resultater.

PISA har fokus på 15-åringer, og oppgavene i PISA passer delvis til norske læreplaner. Teksten til frigitte naturfagoppgaver gir den informasjonen som trengs for å svare. Om dette gjelder oppgaver flest, går testen mer på lesekompetanse og logikk, noe som er interessant nok. Det rent naturfaglige nivået var heller lavt.

Verken PISA eller TIMSS kan si hvorfor elevene presterer som de gjør, eller hvordan de kan bli bedre. Begge bruker kun spørreskjema som metode for å kartlegge elevers læringsatferd, noe som knapt kan kalles forskning. TIMSS sin forskning på læringstrykk er et godt eksempel på hvor krevende dette er; spørsmål blir for upresise, data feiltolkes og publisering misvisende (se Utdanning 9-2014, fra s. 46.) Likevel frontet Udir dette på sin hjemmeside som et gjennombrudd.

PISA sin forskning på læringsstrategier har så langt - etter en halv generasjon - ikke gitt resultater som kan anvendes i skolen (se utdanningsforskning.no, søk valdermo). Det samme gjelder TIMSS. PISA NORGE supplerte for noen år siden sine spørreskjema med klasseromsforskning. Det ga resultater av en annen kvalitet, og viser PISA-tvil på spørreskjema som metode.

Internasjonalt har det vært økende kritikk mot disse studiene, særlig PISA. TIMSS drives av en forskerorganisasjon og får større aksept av den grunn. PISA styres av OECD. Det uroer med tanke på innflytelse i skolen. Svein Sjøberg er den sterkeste kritiker av PISA i Norge. Hans analyser av OECD sin skolepolitikk og hva PISA måler og ikke måler, er grundig omtalt i flere riksaviser. Mange norske lærere, men få forskere, har kritisert PISA (og TIMSS). Det siste kan skyldes at begge studiene er lagt til ett og samme institutt, det største, norske forskningsmiljøet på området. Det er ubehagelig å kritisere offentlig når alle kjenner alle. Men all forskning er avhengig av kritikk for å utvikle seg.

PISA (og TIMSS) har avgjort vært med i skoledebattene, og sikkert trykket på for tiltak. Men samtidig kan de ha medvirket til dagens testhysteri med offentliggjøring av resultater. Utdanningsforbundet vil nå stoppe PISA. De får støtte av SV og Sp (Anne T Wøien) som nylig tok opp saken i Stortinget og i flere aviser. Hva har så PISA og TIMSS bidratt med i norsk grunnskole? Mindre enn man skulle tro, utdypet i en kronikk i Utdanning 17-2014 fra s. 48.

Ut fra det som er sagt over, taper norsk skole lite på at delen om læringsatferd både i PISA og TIMSS sløyfes umiddelbart. Om enten PISA eller TIMSS skal fortsette med rent skolefaglige analyser, faller valget naturlig på TIMSS: TIMSS er mindre kontroversiell, mer relevant med basis i norske læreplaner, tester også barnetrinn, og gjør et grundig arbeid på dette området av sin forskning. Men det holder med rapport hver 6. år. En del av PISA kan erstattes ved endring av noen oppgaver i TIMSS, men det blir uansett en test på fragmenter av skolens målsetting. PISA fases ut, millioner kan gå til annet. OECD er nok inne i norsk skole som de er: se publikasjoner på Udir.no.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen har aldri gått av veien for å gjøre det som er nødvendig og riktig i hans egen bok.

1
51

Jeg har jobbet med markedsføring i bedriftsmarkedet i over 30 år. Ser jeg tilbake, har det vært en voldsom utvikling. Folk har alltid handlet med folk, det skal vi også fortsette å gjøre. En ting som er endret derimot, er måten kremmere kan påvirke kundene.  

0
3