Ap ser ut til å være paralyserte

Arbeiderpartiet har mistet en fjerdedel av sine velgere i Nord-Norge. At det skjer etter fire år uten regjeringsmakt, er et spektaulært fall, et politisk jordskjelv i en del av landet der partiet har dominert. 

Historikeren Kjetil Jacobsen ved Nord Universitet i Bodø har levert en analyse på Aps nordnorske havari som står seg godt. Han peker på at Ap de siste årene har kommet i skade for å skusle vekk sitt kanskje viktigste fortrinn i nord: Statusen som partiet som går i bresjen for å endre samfunnet, med djerve grep når det gjelder modernisering, reformer og omstilling.

Jacobsen peker blant annet på Ap-flukten fra egne standpunkter i kommunalpolitikken, som spesielt oppsiktsvekkende.

Her gikk det aldeles galt for partiet i løpet av valgkampen. Helga Pedersen og andre i fri dressur, lenket partiet fast til en reversering som i løpet av få måneder forandret partiet inntil det ugjenkjennelige. Ap ble på rekordtid imot politikk partiet alltid har vært for.

Noen få, modige Ap-politikere i Nord-Norge snakket fremdeles om behovet for større kommuner i en tid der landet står overfor et sterkere fokus på å redusere offentlige utgifter.

De snakket også om en felles og sterk nordnorsk region som kunne balansere maktforholdene mellom landsdeler i Norge, i den tro at de holdt fast ved partiets politikk, slik den er utformet i partiprogrammet. For disse var det en deprimerende opplevelse å bli latt i stikken av egen partiledelse.   

Ap-strategene i Oslo nektet plent å lytte til advarsler nordfra om at partiet på fatalt vis var i ferd med å feiltolke egne kjernevelgere i Nordland, Troms og Finnmark. De som har fulgt nordnorsk samfunnsliv over tid vet at mange Ap-velgere i nord står fjernt fra Senterpartiets tankegods.

Det gikk som det måtte gå. Ap klarte ikke å rekruttere nytt, og mistet i tillegg kjernevelgerne. Da velgerne i nord gikk til urnene foretrakk de orginalen Senterpartiet, fremfor Støres bleke kopi. Og de som ville endre offentlig sektor, fant en trygg havn hos Høyre. 

I ettertid trøster mange Ap-folk i nord seg med at det tross alt, i sum, var rød grønn fremgang i nord ved valget. Og at det danner en god grunnmur frem mot 2021.

For Ap er dette Pyrrhos-taktikk. Aps problemer stikker dypt. Høyre har tatt eierskapet til de gamle Ap-sakene i nord: Industriell utvikling, omstilling, de dristige samfunnsbyggende prosjektene, også i regi av Staten.

Ap ser ut til å være paralyserte og mangle et prosjekt i en landsdel som til tross for sine særtrekk, nå minner mer og mer om resten av landet.

Det foregår en meget sterk urbanisering i byer som Alta, Harstad, Bodø og Tromsø, med en høyt utdannet befolkning. Det er verdt å merke seg at Høyre gjorde et solid stortingsvalg i de to store byene Bodø og Tromsø, der nesten en fjerdedel av nordlendingene nå bor. 

Så hva kan Ap gjøre i nord? Sett utenfra er kanskje det viktigste å henvende seg mer til nordnorske byfolk, og la Slagsvold Vedum få være senterpartisten.

Så handler det om å ta lederskap i store saker som har bred tilslutning i hele den nordnorske befolkningen. Det finnes noen slike med stort potensial, og «havrommet» er definitivt ikke blant disse.

Å ta eierskap til nye og gamle saker krever kursending, og evne til nordnorsk motmakt internt i Ap. Det er tradisjon for slik gjenstridighet. Men i dag er lyttepostene svake og uten kraft til å utfordre. Mange Ap-topper i nord fremstår som apparatsjiker, uten en egen vilje til å utgjøre et korrektiv til makta på Youngstorget.  

Å være lydig og lojal gjør kanskje veien til posisjoner i partiet kortere. Men både fantasien og hørselen har en tendens til å forsvinne.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

I en leder skriver Nordlys at stortingsflertallet i juni fikk vedtatt en produksjonsavgift på oppdrettsfisk. Det kan se ut som om avisa har leid inn SVs Torgeir Knag Fylkesnes til å være lederskribent.

0
46