Ei vanlig fortolkning av begrepet "kompetanse" er høyere utdanning. Dersom vi er opptatt av utvikling i nord, bør vi begrave denne definisjonen snarest mulig, skriver

Hva slags kompetanse trenger Nord-Norge?

Rike naturforekomster har åpenbart ikke vært spesielt stimulerende for kompetanseutvikling om foredling og omsetning av landsdelens produkter og tjenester.

Spørsmålet om såkalte kompetansearbeidsplasser er gjort til et sentralt poeng når det gjelder fylkessammenslåing i nord. I Nordlys imøtegår fylkesråd Willy Ørnebakk de som mener at sammenslåing vil føre til færre av denne typen arbeidsplasser i Nord-Norge. Ei uklar formulering om at et regionalt nivå vil føre til større og mer handlekraftige fylkeskommuner brukes som begrunnelse. 

Kompetanse har en positiv klang. Vi er alle tilhengere av økt kompetanse. Men det er samtidig et svært uklart begrep. Og det blir ikke klarere av at fylkesråden prøver å knytte det spesielt til de  fylkeskommunale arbeidsplassene. Ei vanlig fortolkning er, som åpenbart fylkesråden også anvender, at det dreier seg om jobber som krevere høyere utdanning.

Dersom vi er opptatte av utvikling i nord, bør vi begrave denne definisjonen snarest mulig. Mer allment betyr vel kompetanse kunnskap og ferdigheter – gjerne spesialisert og høyt utviklet sådan. Og det er vel ikke noen uenighet om at landsdelen trenger dette framover. For satsing og utvikling er det avgjørende hva slags kompetanse som spesielt trengs i Nord-Norge, og spørsmålet er hvordan denne kompetansen blir vedlikeholdt og skapt. Det er slike problemstillinger fylkeskommunale og sentrale myndigheter burde ha utredet i samband med en viktig reform som den om sammenslåing av fylker. På hva slags forvaltningsnivå skal kompetanseutvikling og andre viktige tiltak reguleres for å sikre gode beslutninger på sentrale nordnorske områder?

I samme utgave av Nordlys kunne vi lese en interessant reportasje om Espen Stark fra Tromsø som driver den etablerte familiebedriften Fargerike. Han er utdannet fysiker og har jobbet med utvikling av sjømålsmissiler. Hans første arbeidslivserfaring var imidlertid i familiebedrifta på Storgatbakken. Dit har han vendt tilbake. Og butikken drives så godt at han har fått den årlige prisen som beste butikksjef fra hovedorganisasjonen Virke. Stark har altså skaffet seg kompetanse på to svært ulike felt. Og jeg synes det er vanskelig å avgjøre hva slags kompetanse som er mest avansert. 

For Tromsø og Nord-Norge er imidlertid det viktige at folk som Espen Stark utnytter sine gode kunnskaper til byens og landsdelens beste, uansett yrke og formell utdannelse. Her vet vi at et hovedproblem i nord er mangel på handelskompetanse. Rike naturforekomster har åpenbart ikke vært spesielt stimulerende for kompetanseutvikling om foredling og omsetning av landsdelens produkter og tjenester. Med det har den nødvendige kopling mellom produksjon og marked blitt for svak. Stark bidrar altså på et felt som er avgjørende for utvikling i nord. Men da på basis av gode ferdigheter som er erverva i ei lita familiebedrift i Tromsø sentrum.

Fra egen forskning har jeg lært noe om hva som kreves av kunnskaper og personlige egenskaper i kystfisket. En erfaren kystfisker på Andsnes hjalp ungdommer i fjorden som ville gå over fra trålfiske til sjark. Men sjøl om de var vant med fiske, var det ikke alle som klarte overgangen. Det lærte meg at sjarkfiske er kompetansekrevende.

Tilsvarende omhandler feltkursrapporter på planfaget på ISV forskjellige typer organisering av kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling i Nord-Norge.

I en feltkursrapport er det vist hvordan de i Lofoten har de bygd opp en regional medlemsorganisasjon for markedsføring under merkevaren Lofoten Mat. Her har over hundre aktive produsenter innen jordbruk, fiske, matforedling og reiseliv gått sammen om bedre kvalitet og markedsføring. Og de har nettopp lyktes med å få fast hylleplass hos Coop Extra over heile landet. Her drives det altså kompetanseutvikling på et frivillig regionalt nivå. Og det altså på et felt, dvs. markedsføring, som nå er spesielt viktig for den nordnorske utviklinga. Men ei fersk melding herfra er  at de også, som Finnmark, opplever et truende tap når det gjelder fiskelevering. Kvotebaronene skal tjene enda mer penger

I en annen feltkursrapport viser vi hvordan den store aluminiumsbedrifta i Mosjøen har maktet å utvikle avanserte legeringer gjennom et tett bedriftsinternt og likhetsprega samarbeid mellom fagarbeidere og ingeniører. Altså ei bedriftsutvikling i tråd med den egalitære norske arbeidslivsmodellen. Denne norske Alcoa-bedrifta står dermed i kontrast til amerikanske bedrifter i det globale aluminiumskonsernet, der det er stor avstand mellom ledelse og arbeidere, og der de ikke har fått til ei tilsvarende positiv utvikling. Rimelig og sikker vannkraftbasert strøm er fremdeles en viktig faktor i denne nordnorske storbedrifta, men det å få fram avansert foredling gjennom bedriftsintern felles kompetanseutvikling er klart avgjørende for suksessen.

På grunn av nedgangen i oljebransjen, er nå Nord-Norge under press som nasjonalt satsingsområde; siden vi disponerer over en så stor del av det såkalte attraktive «havrommet». Klarest ser vi problemet i fiskeri og oppdrett, der sørnorske storkapitalinteresser overtar stadig mer av nordnorske fiskekvoter og oppdrettskonsesjoner. I denne situasjonen er spørsmålet hva slags fylkesorganisering som er best egna til å ivareta de spesielle nordnorske interessene. For det er altså også ei positiv utvikling på gang i landsdelen. Vi ser at egen nordnorsk næringsutvikling går bra med nordnorsk eierskap og kontroll. Det som savnes er at de nordnorske erfaringene i liten grad reflekteres i sentral politikk, og altså i liten grad ser ut til å reflekteres i fylkeskommunens arbeid.

Så spørsmålet er hvordan vi best kan sikre de positive utviklingstrekka. Her blir det avgjørende hvordan ansvar for beslutningene når det gjelder de avgjørende nordnorske ressursbaserte næringene blir organisert. Problemet er noe av det samme som når det gjaldt kommunereformen. Det savnes ei klargjøring fra fylkeskommune og stat om hvordan ansvaret for kontrollen med disse naturressursene skal organiseres, slik at for eksempel vi kan unngå den typen koloniseringsutvikling som er på gang innen fiskeri og oppdrett. Så lenge vi ikke har fått denne typen klargjøring fra våre ansvarlige myndigheter, er det liten grunn til å gå inn for omorganiseringsforslaget.  

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer