SLUTT FOR UTSI: Festspilldirektør Maria Utsi ledet ifjor det 58. nordnorske festspill i rekken. Nå gir hun seg, og slutter i jobben. Foto: Marte Hotvedt

Hvem hopper etter Utsi?

Maria Utsi har gjort en uvurderlig jobb, ikke bare for Festspillene, men like mye for hele Nord-Norge.

Noen mennesker evner å gjøre begivenheter større enn seg selv. Løfte dem opp til noe som får betydning utover øyeblikket. Direktøren for Festspillene i Nord-Norge, Maria Utsi, er et slikt menneske. Med solid feste i landsdelen, herunder også samisk identitet, har hun de siste tre årene bygd videre på en kunst- og kulturfestival som det nå lukter fugl av.

Det er fire ord som best forklarer hvordan: Aktualitet. Kvalitet. Kunnskap. Internasjonal gyldighet. Men først litt bakgrunn:

Maria Utsi er 36 år gammel, oppvokst i Tana kommune i Finnmark, og med teaterfaglig utdannelse. Hun har ledet Varangerfestivalen i Vadsø og hun har vært daglig leder for Hermetikken næringshage. Utsi sitter i Kulturrådet og er også nestleder i styret for Hålogaland Teater. Hun har en bred og sammensatt innsikt og erfaring med det nordnorske kulturlivet, og overtok som festspilldirektør etter Tone Winje i 2015.

Mandag formiddag (19.februar) bekjentgjorde Utsi at hun gir seg etter første åremålsperiode, og at 2019 blir henne siste festspill. I et intervju med Nordlys sier Utsi at hun aldri hadde tenkt å være mer enn én periode, at det har vært krevende, men gøy.

Gøy har det også vært for oss som har fulgt Utsi og festivalen de siste årene. Utsi har nemlig markert seg som en kulturleder med en helt spesiell teft for kombinasjonen kunst og samfunnsdebatt. Dermed har hun også evnet å gi Festspillene i Nord-Norge betydning utover det som ofte betegnes som ”menigheten”.

Å synliggjøre de samfunnskritiske perspektivene som kunsten kan målbære på en helt særegen måte, er noe av det aller viktigste en leder i kulturfeltet kan gjøre i dag. Det er det som bryter ned skillelinjene mellom kulturfeltet og alle de andre, det er det som kan invitere inn folk som ikke engang visste at de var interessert i kunst, og ikke minst: Det er en åpenbar og svært viktig grunn til at så vel festspillene som kunstfeltet ellers skal støttes økonomisk av skattebetalernes penger.

Fordi vi vil ha et stort og mangfoldig ytringsrom å diskutere så vel politikk og samfunn, som eksistensielle problemstillinger i.

Utsi har også vist en tydelig vilje til å gjøre det ytringsrommet reelt. Hun har vært interessert i divergerende stemmer, de som mener noe annet, de hun selv ikke er enig med. Her er det mange, kanskje særlig innenfor kunstfeltet, som har en god del å lære.

Under Utsi fikk også den kunstfaglige, store og internasjonale samtalen et sted å spille seg ut: Arctic Art Summit, som ble etablert i fjor, kan kanskje betegnes som et kulturpolitikkens toppmøte, og samlet aktører fra åtte av de arktiske landene til konferanse i Harstad. Det er viktig og det er ambisiøst, og det styrker det nordlige blikket. Et blikk som i altfor lang tid har sett sørover eller mot USA. Men mennesker på denne delen av kloden har noe til felles, noe som handler om geografi, landskap, lys og mørke – i så vel konkret som overført betydning. Dermed får vi også en mulighet til å tenke nord, snakke nord og undersøke nord – uten å sitte fast i en sentimental og utdatert idé om nordlendingen.

Innenfor en slik ramme har Utsi programmert og ledet, og gitt publikum et rikholdig utvalg kunst- og kulturopplevelser siden hun plukket opp hansken etter Tonje Winje. Hun har også klart å finne de nye aktørene, de som har mye å gi, men som mange ikke har hørt om før. Simone Grøtte, med den fantastiske forestillingen Glemt, den som omhandlet tvangsevakueringen av Finnmark og ble vist under fjorårets festival, er et eksempel på akkurat dette. Det betyr imidlertid ikke at alt i programmet har vært like strålende og vellykket, men det vitner om en vilje til å velge retning, og til å utvikle festivalen derfra.

Nå har hun altså bestemt seg for å gi seg, men i enda to år skal vi få være med på Utsis festspill. Det skal bli spennende. Og minst like spennende skal det bli å følge henne videre. Og så er det bare å håpe, at den som overtar stafettpinnen i Harstad følger blikkretningen Maria Utsi har staket ut: Høyere. Viktigere. Modigere. I nord.

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse