Undersøkelsen vår gir en betinget støtte til planene om økt oppdrett i Nord-Norge. Folk ønsker imidlertid en strengere regulering av slik virksomhet. Motstanden er sterkest i byene, oppsummerer forskerne Margrethe Aanesen og Trude Borch.

Hvem er mot økt oppdrett i Nord-Norge?

Når byfolket må velge mellom mindre søppel langs strendene eller mer næring og flere arbeidsplasser, så er de mest opptatt av mindre søppel.

Når en følger mediedebatten rundt planene om økt lakseoppdrett i Nord-Norge, så får en inntrykk av at det er en massiv motstand mot dette i befolkningen. En studie ledet av UiT – Norges Arktiske Universitet viser at bildet er mer nyansert. Høsten 2015 gjennomførte UiT en undersøkelse blant et representativt utvalgt av personer bosatt i Nord-Norge. De 1000 personene som svarte på  undersøkelsen ble bedt å om å ta stilling til ulike alternativ for kystutvikling i nord. Denne utviklingen ble i valgalternativene beskrevet ved hjelp av fire egenskaper; utsikten langs kysten, dvs. om en kan se oppdrettsanlegg eller fisketurismeanlegg, søppel langs strendene, fangst ved fritidsfiske og antall nye jobber. Det var flere av resultatene fra undersøkelsen som overrasket oss. 

Vi ba også de som deltok i undersøkelsen om å ta stilling til disse to utsagnene; «Turistfiske har ført til reduksjon i kystbestander av enkelte fiskeslag», og «Lakselus og rømming fra oppdrettsnæringen er en trussel mot lokale laksestammer». Mens folk indikerte at de ikke kunne ta stilling til det første utsagnet, så var en overveldende majoritet enige i utsagnet vedrørende effekter fra oppdrett. 

Ved å velge mellom de ulike alternativene for utvikling langs kysten som vi ga dem så indikerte de som svarte hvilke egenskaper ved kysten de ønsker mer eller mindre av. Det første overraskende resultatet var at folk ønsket økt næringsaktivitet i form av oppdrettsanlegg og fisketurisme. Det andre overraskende resultatet var at hvis folk måtte velge mellom økt fisketurisme eller økt oppdrett så valgte de oppdrett. Dersom man ser til tidligere nevnte motstand mot oppdrett uttrykt i media så blir dette resultatet enda mer overraskende. Et annet overraskende resultat var at de som svarte mente at det ville være helt i orden med en mindre fangst i fritidsfiske i sjø. Undersøkelsen tok som utgangspunkt at en fritidsfisker hadde en daglig fangstmengde på 15 kg, men at dette kunne bli redusert som følge av økt turistfiske. Det syntes folk altså var helt ok. Det andre folk var klare på, og som ikke kom som noen overraskelse, var at de ønsket flere nye kystarbeidsplasser og mindre søppel langs strendene.

Dette er resultatene for undersøkelsen sett under ett, men vi fant også variasjon innen ulike grupper. De som bor i de største byene i Nord-Norge har for eksempel ikke den samme klare preferansen for økt næringsvirksomhet langs kysten. For disse er egenskapen “utsikt langs kysten” ikke signifikant, det betyr at de verken er for eller imot å se flere oppdrettsanlegg og turistfiskeanlegg. Bybefolkningen er for flere arbeidsplasser men det er ikke like viktig som mindre søppel langs strendene. Når det gjelder de som bor i landsdelens største by, Tromsø, så er folk her likegyldige til både økt næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser. Det som er viktigst for disse er mindre søppel langs strendene. 

I studien skilte vi også mellom alternativ som innebar strengere reguleringer av næringsvirksomhet og alternativ som ikke gjorde det. Her fant vi at folk flest støtter strengere reguleringer av kommersiell virksomhet.            

Resultatene våre indikerer at folk er positive til økt næringsvirksomhet generelt og lakseoppdrett spesielt. Men, de er samtidig for strengere regulering av slik virksomhet. Undersøkelsen vår gir altså en betinget støtte til planene om økt oppdrett i Nord-Norge. Skillet mellom by og land kan forstås ut fra opplevelsen av å ha tilstrekkelig plass til fritidsaktivitet i fjæra, samt ut fra behovet for økt sysselsetting i distriktene. I en intervjurunde i etterkant av undersøkelsen var det flere informanter som oppga at de mente at det foreløpig er tilstrekkelig areal til både mer næring og mer rekreasjon. Samtidig så mente de at det er viktig at de fineste områdene ikke blir anvendt til næringsformål. 

Så svaret på hvem det er som er mot økt oppdrettsvirksomhet i Nord-Norge er at det er befolkningen i landsdelens største byer. Videre er det slik at det selv blant disse ikke er noen sterk motstand mot økt oppdrett, men mer en likegyldighet. Når byfolket må velge mellom mindre søppel langs strendene eller mer næring og flere arbeidsplasser, så er de mest opptatt av mindre søppel. 

Med disse resultatene som bakteppe så ville det være interessant å undersøke hvem det er som målbærer motstanden til oppdrett i nord.  Er det akademikere i byene, hyttefolket i distriktene (som kanskje også er byfolk) eller er det fiskere som har sine fiskeplasser i nærheten av oppdrettsanlegg?  Dette får bli gjenstand for en senere studie eller som vi ofte sier vi forskere “Vi trenger mer forskning”. 

Prosjektet som har generert disse resultatene er finansiert av Norges Forskningsråd, og prosjektleder har vært Margrethe Aanesen, professor ved Norges Fiskerihøgskole/UiT-Norges Arktiske Universitet. Blant forskningsmiljøene som har vært involvert er Akvaplan-niva, Norut og Norges Miljø- og Biovitenskapelige universitet.

 

 

   

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer