HVEM TAR REGNINGEN?: Violet Road bidro til publikumsrekord for årets Festspill. Mesteparten av gildet ble betalt med offentlige midler.

Hvem skal betale for kulturjournalistikken?

Helt konkret bør statsråd Linda Hofstad Helleland (H) øremerke midler til kulturjournalistikk, inkludert kunst- og teaterkritikk, ved å utvide pressestøtten og kanskje også omfordele noe av dagens pressestøtte.

Nordlys var ikke til stede med egne reportere under Festspillene i Nord-Norge. Selv om vi hadde stoff fra årets store kulturbegivenhet i Harstad, kom det kritikk fra enkelte hold. En kritikk som er både forståelig og forventet.

Forståelig, fordi Nordlys bestandig har dekket Festspillene. Dermed har vi skapt forventninger. Til dels store forventninger ettersom vi også har vært tungt til stede i mange år. Når tradisjonen blir brutt, er det som forventet at enkelte blir skuffet.  En av de skuffede er den ferske festspilldirektøren Maria Utsi.

Hun leder en svært viktig institusjon i nordnorsk kulturliv, som i år satte publikumsrekord. Men det er ikke publikumsinntektene som gjør det mulig for Utsi å tilby et rikholdig festivalprogram. Det gjør hun med offentlige midler. 80 prosent av Festspillenes inntekter i 2015 kom fra det offentlige, fra stat, fylkeskommune og kommune. 19.431.400 kroner, for å være helt presis. Uten disse pengene, ingen festival.

Billettinntektene blir som smuler å regne i forhold. De var på drøyt 1,5 millioner kroner. Kostnadene til kulturfestivalen var imidlertid høyere enn de samlede inntektene. Dermed endte 2015 med et underskudd på drøyt 500.000 kroner for Festspillene.  Helt greit, vil mange mene. Kultur skal jo ikke være lønnsomt.

Jeg er langt på vei enig. Kultur – i vid forstand – representerer verdier som ikke kan regnes i kroner og øre, verdier vi skal hegne om. Kulturfestivalene gir ikke bare gode publikumsopplevelser, de skaper samhold og identitet i sine lokalsamfunn. Blant annet.

Men alt har sin pris. Det gjelder også journalistikken som skal formidle kultur og kulturopplevelser. I en tid der finansieringen av journalistikk er under sterkt press, er kulturjournalistikken under enda sterkere press. Det blir mindre kulturjournalistikk i norske mediehus og den blir enklere. Dessverre.

Hvorfor? Fordi kulturjournalistikken – i motsetningen til den brede nyhetsjournalistikken – har lave publikumsinntekter, eller abonnementsinntekter som mediebransjen kaller det. En lang rekke av sakene kulturfolket i nord vil at Nordlys skal omtale, har svakere lesertall enn de smaleste og dårligst besøkte forestillingene under Festspillene i Harstad.  

Kulturjournalistikken har dessuten enda lavere annonseinntekter, eller sponsorinntekter for å bruke kulturfestivalenes språk. Og ikke minst: Kulturjournalistikken har – i motsetning til mange kulturfestivaler og kulturarbeidere – ingen offentlig støtte.

Det nærmeste vi kommer er pressestøtten, som går til utvalgte mediehus, men pressestøtten er lite treffsikker slik den fungerer i dag. Kulturministeren, med et budsjett på 13 milliarder kroner i 2016, har imidlertid mulighet til å bevare og helst styrke kulturmangfoldet i norske avisspalter og nettaviser.  Helt konkret bør statsråd Linda Hofstad Helleland (H) øremerke midler til kulturjournalistikk, inkludert kunst- og teaterkritikk, ved å utvide pressestøtten og kanskje også omfordele noe av dagens pressestøtte.  

Det vil gi norske mediehus viktig hjelp i den kanskje mest utfordrende epoken i bransjen noensinne. Og enda viktigere: Det vil gi et rikere kulturliv.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer