Det koster penger å bygge nødvendige fasiliteter og å drifte dem, og det koster faktisk også penger å vedlikeholde den vakre naturen som turistene kommer for å se. Foto: Naturvernforbundet

Hvem skal betale kalaset?

Erfaringene Lofoten nå gjør, bør føre til en diskusjon om hva slags næring vi ønsker oss, hvordan den kan reguleres bedre, og hvordan ekstrakostnadene den medfører skal finansieres.

Mange land og storbyer har innført turistskatt. Det har ikke ødelagt folks lyst til å reise til Hellas, New York eller Roma.

Reiselivsnæringa her i landet går mot stadig nye høyder. Antall turister økte med 10 prosent i fjor, og en lignende økning er ventet inneværende år. Kronekurs, god markedsføring og det faktum at Norge er et trygt land å ferdes i, gjør at stadig flere vil oppleve den norske naturen.

For distriktene er reiselivsnæringa svært viktig. Den skaper arbeidsplasser og aktivitet, men har dessverre også sine negative sider. Erfaringene Lofoten nå gjør, bør føre til en diskusjon om hva slags næring vi ønsker oss, hvordan den kan reguleres bedre, og hvordan ekstrakostnadene den medfører skal finansieres.

Det holder ikke å avvise enhver debatt med at dette er et kommunalt ansvar, slik en del politikere og næringas egne folk gjør. Ingen er tjent med tilstander der avføring, toalettpapir og søppel  flyter fritt, aller minst næringa selv. Den er heller ikke tjent med at det som tidligere var idylliske naturstier, blir til gjørmehav etter at flere tusen mennesker har tråkket dem ned.

Det koster penger å bygge nødvendige fasiliteter og å drifte dem, og det koster faktisk også penger å vedlikeholde den vakre naturen som turistene kommer for å se. Dette kan ikke reiselivsnæringa avfeie som et kommunalt problem. Her må også næringa selv ta ansvar.

Noen må betale for kalaset. Skal det være vertskapet, det vil si reiselivsnæringa selv eller kommunene? Eller skal det være gjestene?

I Lofoten har man lenge ønsket et pilotprosjekt for utprøving av turistskatt. Lofotrådet har fremmet forslag om det, og til og med reiselivsnæringas stedlige representant, Destinasjon Lofoten, går inn for det. Men i Finansdepartementet sier de nei. Det gjør regjeringspartiene Høyre og Frp også.

At det er langt fra Nord-Norge til Oslo, vet vi fra før. Dette anskueliggjøres ytterligere av utsagn som at “dette får distrikts-Norge rydde opp i sjøl”, og andre visdomsord fra nasjonale politikere. Høyres Gunnar Gundersen presterte å si til NRK at kommunene har jo eiendomsskatt, ergo kan de bruke den. Det er med andre ord lokalbefolkningen som skal ta smellen, i form av økte lokale skatter og kommunale avgifter.

Motstanden mot å prøve ut turistskatt, frontes av NHO Reiseliv, med tidligere statsråd for Høyre, Kristin Krohn Devold i sjefsstolen. Hun har de store hotellkjedene i ryggen, de vil ikke legge en tikrone på romprisen per døgn, det skal angivelig true hele næringen. I stedet sender de regningen til, i dette tilfellet, seks kommuner med elendig økonomi. De skal bygge ut og legge til rette for 1 million tilreisende hvert år!

Mange land og storbyer har innført turistskatt. Det har ikke ødelagt folks lyst til å reise til Hellas, New York eller Roma. Det vil neppe være ødeleggende for Norge heller. Men det vet vi ikke før det blir prøvd ut i et pilotprosjekt.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer