Hvem skal høste av såkornfondet?

Om landsdelens kapital skal mobiliseres for et nytt såkornfond må dette også komme hele landsdelen til gode.

Selv om Tromsø er en stor by med et sterkt innovasjons- og forskningsmiljø er det ikke gitt at de mest potente vekstbedriftene innen petroleum, oppdrett og marin sektor oppstår utelukkende her.

Varaordfører i Tromsø Jarle Aarbakke er bekymret for at et nytt fond for investeringer i innovative vekstbedrifter kan glippe fra Tromsø og Nord-Norge. Grunnen er at forvalteren ikke lykkes med å tiltrekke seg nok privat kapital for å utløse den offentlig finansierte delen av fondet.

Norinnova Invest ble tildelt forvaltingen av fondet etter konkurranse med andre aktører. De har lang erfaring og er et av landsdelens mest rutinerte investormiljø for oppkapitalisering av vekstbedrifter. Investeringene skal konsentreres mot havnæringene våre. Det er rasjonelt at de forvalter det nye fondet og dette må landsdelen støtte opp om. Det ville være en katastrofe for nordnorske gründere om tilgangen på disse pengene glipper. Om nordnorsk eierskap til våre største næringer er viktig er denne saken kritisk.

Samtidig er det et paradoks at det ikke lykkes å reise privat kapital i en tid hvor interessen rundt innovasjon og entreprenørskap er historisk høg. Vi hører stadig flere suksesshistorier om oppstartsbedrifter som får det til. De siste statsbudsjettene har vist en tydelig tverrpolitisk vilje for å satse på innovasjon og gründere. Ikke minst har det dukket opp en rekke lokale nettverk av forretningsengler som går inn i nordnorske selskaper med egen kapital, kompetanse, hjerte og sjel. Så hvorfor lykkes ikke såkornfondet med innhenting av kapital?

Av Norinnova Invests forrige såkornfond er det 15 aktive investeringer. Elleve av disse er i Tromsø-selskaper. De øvrige er plassert i henholdsvis Narvik og Harstad. Suksesshistoriene er få og følgelig har ikke investorene fått tilbake pengene sine. Slike investeringer kommer med en betydelig risiko. En interesse for å utvikle egen landsdel, egen region og eget lokalmiljø kan være en betydelig driver for å mobilisere egen kapital i et slikt fond. Hva gjør forvalterne for å fortelle nordnorske bedriftseiere og kapitalmiljøer at fondet skal utvikle også Helgeland, Øst-Finnmark og Lofoten – og hva skal gjøres annerledes denne gangen for at investorene skal ha avkastning på sine investeringer?

Det nye fondet skal investere i næringer som finnes i hele landsdelen. Selv om Tromsø er en stor by med et sterkt innovasjons- og forskningsmiljø er det ikke gitt at de mest potente vekstbedriftene innen petroleum, oppdrett og marin sektor oppstår utelukkende her. Siden forrige fond ble stablet på fote har det utviklet seg innovative miljøer basert på regionale fortrinn i hele landsdelen. Nordnorske kapitalmiljøer bør se potensialet i å utvikle alle disse områdene gjennom et nytt såkornfond.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse