Hvordan kan vi la dere ta denne avgjørelsen for oss, når dere ikke engang lytter til oss? Vi som lever for og av dette og de som har kompetente meninger. Når det er ikke plass rundt bordet?

Hvil i fred, kjære kunstfakultet – måtte kunsten få leve i ro

Åpent brev til styremedlemmene ved Universitetet i Tromsø:

Og dere forteller oss hvilket privilegium det er at universitet har musikk og kunst i rekken, og at dere får være med på å fargelegge det norske kulturliv med visjonene deres.

Jeg vil gjerne, som tidligere musikkstudent ved det (daværende) kunstfaglige fakultet under UiT, dele noen ord med de interne og eksterne styremedlemmene ved det arktiske universitet. Setninger jeg ikke fikk delt med dere i vårens siste styremøte. For jeg vil også ta ferie, vitende at jeg har ytret vårens ord.

Den 19. juni ble det, etter mye fram og tilbake, bestemt hvordan det kunstfaglige fakultet skulle organiseres. Etter eksamener var i boks, etter studenter og ansatte ved kunstfakultetet hadde reist hjem på ferie og måtte lytte i stillhet via internett. Det var da dere inviterte til bords i et lite rom, som blant annet hadde som hensikt å bestemme framtiden til de kunstfaglige studietilbudene ved UiT. Og det var i rommet et rastløst preg av at avgjørelsen måtte bli tatt før ferien. Det mest frekvente samtaleemnet over morgenkaffen var, som det ofte er hos de fleste av oss siste innspurt, ferie. Men akademikerne, de satt i stillhet og forberedte seg mentalt til den kommende timen; for de bryr seg jo om menneskers framtider og sine egne hverdager. Rektoren viste meg velvilje og respekt da hun spurte dere om jeg kunne ta ordet i to minutter, men dere svarte med stillhet. Dere sank ned og blikkene sank mot bordet. Hva med ytringsfriheten? I hvilken arena blir fri tale hørt, når den ikke tillates i rom bygd for diskusjon? 

Hvordan kan vi la dere ta denne avgjørelsen for oss, når dere ikke engang lytter til oss? Vi som lever for og av dette og de som har kompetente meninger. Når det er ikke plass rundt bordet?

Og dere forteller oss hvilket privilegium det er at universitet har musikk og kunst i rekken, og at dere får være med på å fargelegge det norske kulturliv med visjonene deres.

Så jeg vil gratulere dere for alt arbeidet dere har lagt ned, nok et år. For at dere forsikrer vår by og vårt land en kultur og en kunst som preges av dere. At dere styremedlemmer tillater oss å fargelegge Norge i rødt, hvitt og blått. For det gjør vi. Med vårt blod, vår svette og våre tårer. Men jeg vil ikke fortelle dere hva dere burde gjøre, ikke hvilke valg dere burte tatt. Jeg har jo ikke den nødvendige kompetansen for det; er det ikke derfor dere tiet slik at jeg også måtte tie?

Så ikke tenk på inkompetente meg, men jeg vil advare dere at om dere fortsetter å ignorere grupper mennesker med lidenskap, kunnskap, innsikt og evner, vil dere risikere å ha i vente lange måneder og potensielt enda lengre år. 

Om man skulle lytte til Næss, Bjørneboe og Zapffe, forfattere vi finner i universitetsbibliotekene, er det ikke naturlig å belyse lukkede rom på toppen av demokratiet; der det ikke finnes rom for demokratisk diskusjon? Og å stille spørsmål som: hvordan kan en slik universitetsmodell eksistere i dagens demokrati?

Til sist, noen ord til dere som ikke mottok åpne ører fra det øvre: 

Hvil i fred, kjære kunstfakultet, måtte kunsten få leve i ro.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse