Når penger og effektivitet settes i sentrum istedenfor menneskene som tjenestene er til for, får tjenestene også et annet mål og annen retning. I helsesektoren blir dette synlig i form av for eksempel ”redusert liggetid” og planlagt utskrivelse allerede før pasienten har kommet til sykehuset. Illustrasjon: Coliurbox

Hvor ble det av mennesket i helsevesenet?

Vi har i dag et helsevesen som mangler et helhetsbilde. Et helsevesen som i alt større grad tar “samfunnsøkonomiske hensyn” istedenfor mellommenneskelige hensyn.

Det er problematisk når våre offentlige velferdstjenester utformes ut fra bedriftsmodeller. Der kvantitet i større grad trumfer kvalitet. Når penger og effektivitet settes i sentrum istedenfor menneskene som tjenestene er til for, får tjenestene også et annet mål og annen retning. I helsesektoren blir dette synlig i form av for eksempel ”redusert liggetid” og planlagt utskrivelse allerede før pasienten har kommet til sykehuset. Pasienter er blitt standardisert og behovene deretter. Hensynet til Pasientreiser og deres prioriteringer går ut over innbyggerne i rurale områder. Innbyggere som indirekte får beskjed om at deres helse, integritet, fritid og menneskeverd ikke prioriteres når de må reise for å komme til legen.

Det er et paradoks at vi i denne digitale tidsalder ikke tar i bruk den kumulative kunnskapen som er dokumentert, tilgjengelig og erfart når vi for eksempel bygger våre sykehus. Eller at vi ser bort ifra helt åpenbare og forutsigbare utfordringer som er typiske for norske forhold. Som at vi eksempelvis er en nasjon mellom 58. og 71. breddegrad, der Polarsirkelen ligger noen få grader nord om Norges midtpunkt. Det bør derfor neppe være en overraskelse for sykehusdirektører eller vår helseminister at vintrene vil føre med seg gjentakende hålkeføre og årlige influensaepidemier.

Er det vinterens skyld at sykehusene er overfylte og grunnbemanningen overarbeidet, eller er det fordi antall sykehussengene blir kraftig nedbygget? Staten er for eksempel godt kjent med hvilke epidemier som går å forvente seg til gitte årstider. Hvert år anbefaler Folkehelseinstituttet innbyggerne å ta influensavaksine, og det er kjent at hver vinter er det flere som blir så hardt rammet av influensa at de må på sykehus. Det skal være selvsagt å trekke inn slike forutsigbare årstidsvariasjoner i kalkylene til et moderne helsevesen.

Norge er medlemsnasjon av OECD – den internasjonale organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling. OECD har stor tyngde og regnes som en standardsetter. Deres anbefaling er at sykehus i gjennomsnitt skal ha et belegg på 80 % av sin totale kapasitet, og 20 % som en reservekapasitet. Denne reservekapasitet skal håndtere sesonger av eksempelvis økte bruddskader og sykdommer som kommer i syklus hvert år uten at det skal medføre et overbelegg. Med den slags belegg og beredskap vil det kreve ekstraordinære tilstander, som for eksempel store katastrofer eller pandemier, for at sykehusene skal oppleve samme slags overbelegg som i dag. En vanlig norsk vinter skal ikke klassifiseres som en ekstraordinær tilstand!

Dette er godt kjent i helsesektoren og i helsedepartementet, fra både OECD-rapporter og i andre forskningsrapporter, utallige artikler, kronikker, bøker og andre bidrag fra fagfolk på ulike nivåer fra hele landet. Helsedepartementet må være et departement som lytter til fagpersoner og er kunnskapsbasert.

Dagens bortforklaringer av overbelegg på sykehusene er ikke bare er en grov ansvarsfraskrivelse, det er også et overtramp på mange dyktige fagfolks integritet og innsats. Samtidig forsvarers lav bemanning og færre sykehusplasser med hensynet til forsvarlig økonomisk forvaltning av våre skattepenger. Men besparelser som fører til underbemanning og overbelegg har også økonomiske konsekvenser. Som for eksempel bruk av vikartjenester. Eller fynden som ble gjort i den såkalte Menonrapporten som kom ut sommeren 2017, bestilt av Sykepleierforbundet og Legeforeningen. Fynd som viste drastiske økninger av akutte re-innleggelser. En alvorlig indikasjon på at pasienter blir utskrevne for tidlig, det vil si innen de er ferdig behandlet. Slik kortsiktig tenking fører til at mennesker må behandles flere ganger for samme lidelse og tilbakefall. Det har både store økonomiske og menneskelige konsekvenser. Sett i sammenheng med hvilke utgifter det kan ha for andre sektorer, som eksempelvis NAV, blir bildet enda mer irrasjonelt også sett fra et samfunnsøkonomisk perspektiv.

Vi har i dag et helsevesen som mangler et helhetsbilde. Et helsevesen som i alt større grad tar “samfunnsøkonomiske hensyn” istedenfor mellommenneskelige hensyn. Samtidig ses ikke besparelsene for et sykehus i en større sammenheng og hvilke utgifter det medfører storsamfunnet i andre sektorer. Hva er for eksempel den totale prislappen for at en arbeidsfør person er borte 18 timer for en 15 minutters undersøkelse? Jeg savner at mennesket er i sentrum ved utformingen av våre helsetjenester. Der de ansattes arbeidsmiljø og pasientenes sikkerhet verdsettes høyere. En grønn bærekraftig helsepolitikk prioriterer nemlig menneskenes livskvalitet, helsa og verdighet og ser de tingene i en sammenheng med hverandre.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer