Rett nok har kysttorsken vært en bekymring i lang tid, men forskningsmiljøene har hittil ikke pekt på havbruk som en forklarende faktor.

Oddvar Nygård er blant de som maner til en nyansert debatt om olje og gass, og 23. konsesjonsrunde. Han beskriver motstanderne som de som ser dyret i åpenbaringen. Uten annet enn troen og med mangel på tvisyn. Tilhengerne mener han bare ser morgensolen med lys over landet i nord. Når det kommer til havbruk er han selv en troende mann. Da tales det i tunger, religiøsiteten slår sterkt inn. Tvisynet er brått borte. Det finnes ikke rom for slikt. Havbruk hevdes å være mannskjit, kloakk og ødelagte fjorder. Forskningsbasert kunnskap er noe han lett hopper bukk over. Hva er det med oppdrett som gjør at du mister gangsynet Oddvar Nygård?

Bakteppet handler om NRKs debatten torsdag kveld i forrige uke, der tema var kysten og sjømatnæringen. Programlederen startet med å tegne et bildet av en kamp mellom fiskeriene og havbruksnæringen som var alt annet enn nyansert:  

”For i kveld handler det rett og slett om to fisker. Oppdrettslaksen mot torsken. For det pågår nå en kamp mellom fiskeren langs kysten i sjarken sin og oppdretteren.”  Ingunn Solheims start ble deretter fulgt opp med kystfiskerne Magnus Olsen og Mari-Ann Johansen. De malte også bildet av fiskerne og torsken som taperne i en krig mot laks.

Paradoksalt nok la Norges Råfisklag samme uke frem sin rapport om rekordomsetning. Aldri før har fiskerne i nord hatt større omsetning. I 2015 ble det landet over 1 million tonn fisk til en verdi av 9,7 milliarder, 23% høyere enn året før. Norske fiskere har gode inntekter. Selvfølgelig, kystfiskere er intet unntak. Fantastiske nyheter! Vel fortjent!

Svært mange av fiskerne har felles interesser med havbruksnæringen langs kysten. Vi bor i de samme kystsamfunnene, vi har de samme behovene for å sikre bosetting og sysselsetting, vi slåss sammen om å få bygd veger og vi er avhengige av markedene rundt omkring i verden. Sjømat Norge har et tett og godt samarbeid med Norges Fiskarlag. Bedriftene er også tett på hverandre. Mange av de som har bygd laksenæringen er og var fiskere og fiskeindustriaktører. Laksepenger brukes til å opprettholde fiskeindustri og mottaksmuligheter langs kysten. Laks og torsk står ikke mot hverandre, men er en symbiose av felles interesser.

Selvsagt påpekte jeg at verden ikke er sort og hvit. Vi har våre utfordringer, det jobber vi med hver dag. Likevel, våre fiskebestander er svært robuste. Torsken er sterk og rekefisket i nord har tatt seg opp de siste årene. Vi har samtidig reelle arealkonflikter som må håndteres klokt. Jeg påpekte i programmet også det åpenbare faktum at all matproduksjon setter fotavtrykk. Det gjelder for havbruk og det gjelder for fisket på fjordene.

I Nygårds verdensbilde var dette driblinger fra en lurendreier, uredelig og egnet til å svekke tilliten til meg på generelt nivå. Hvorfor? Fordi jeg i følge han ikke skilte mellom kysttorsk, fjordtorsk og nordøstarktisk torsk. Så langt i debatten hadde knapt noen gjort det. Derimot hadde mange tegnet et helsvart bilde over torskens beskaffenhet og fiskernes fremtidsmuligheter. For en TV-seer uten inngående forkunnskap kunne det ikke være tvil om at det sto mørkt til for både fiskeriene og torskebestanden. Det var derfor på sin plass å klargjøre at hovedbildet er sterke bestander, god forvaltning, lønnsomhet for fiskerne og fremtidstro.

Nygård hevder at den nordøstarktiske torsken er sterk, mens kyst- og fjordtorsken er svak der hvor det er oppdrett. Hvor har han det i fra? Rett nok har kysttorsken vært en bekymring i lang tid, men forskningsmiljøene har hittil ikke pekt på havbruk som en forklarende faktor. Forskningsinstituttet Nofima er bare et eksempel på miljø som har forsket på hvordan gytetorsken reagerer på lakseoppdrett. De har ikke klart å finne noen sammenheng. Nygårds ”vitenskapelige tilnærming” er fra egne erfaringer fra fjorden hvor han har hytta si. En fjord hvor det pågår et betydelig turistfiske, hvor det er registrert en betydelig temperaturøkning siden 1990, og hvor det er en sterk vekst i den lokale selbestanden. Det er i høy grad en levende fjord med innsig av både sild og hval.

I debatten slo jeg fast at det er variasjoner mellom de ulike fjordene og områdene langs kysten. Bildet er slett ikke slik at kyst og fjordtorsken er borte fra områder med oppdrett og vice versa. Tvert om startet diskusjonen om kyst- og fjordtorsk lenge før havbruk ble etablert i mange områder, og det er svake bestander mange steder hvor det ikke drives oppdrett. Fisket på kyst- og fjordtorsk blandes også med fisket på nordøstarktisk torsk, og det er vrient å skille artene fra hverandre.

Dette er nyansene Oddvar Nygård, og nyansene dreier seg om et langt mer sammensatt bilde enn laks mot torsk eller for den saks skyld fjordtorsk. Det er minst like sammensatt som debatten om 23. konsesjonsrunde, og påkaller den samme klokskap fra kommentatorene. I denne debatten savner jeg din. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Ønske om et sterkere regionalt nivå med større beslutningsmyndighet er den klare beskjeden som er gitt fra Stortinget i sommer. I tillegg skal det for øyeblikket navnløse fylket ytterst i nord ha en særskilt rolle i utviklingen av Nordområdene, og i forholdet mot vårt nabolandet Russland.

0
0

Troms og Finnmark står foran mange spennende og vanskelige valg de neste månedene. Målet med sammenslåingen er at regionen skal få mer innflytelse over sin egen framtid.

1
88