FLY PÅ BAKKEN: Krisen i Luftambulansetjenesten og pilotmangel kan føre til alvorlig svikt i beredskapen.

Hvor er du, Bent Høie?

En samfunnskritisk tjeneste i lufta nærmer seg kollaps. Men statsråd Høie har gått og gjemt seg.

En mengde ambulansefly i Norge står på bakken etter brudd i forhandlingene mellom Norsk Flygerforbund og den kommende operatøren av luftambulansetjenesten, Babcock Scandinavian AirAmbulance (BSAA)

Dette er en uhyre dramatisk situasjon, og det kan være et spørsmål om tid før liv går tapt som følge av en kritisk hendelse. I et land som Norge – med vår geografi – er disse flyene på alle måter en livsforsikring for mennesker mellom fjord og fjell.

Det er de fem helseforetakene som har ansvaret for luftambulansetjenesten.

De har gitt oppdraget til et selskap som aldri tidligere har drevet denne type operasjoner i Norge. Anbudet er vunnet for de neste seks årene. I praksis tyder mye på at det kun er pilotenes lønns-og arbeidsvilkår som er ute på anbud.

Det ser nemlig ut til å være to forutsetninger for at BSAA skal kunne gjennomføre det de har lovet – å fly billigere og like sikkert i hele Norge som operatøren de siste 30 årene, Lufttransport AS.

Det første premisset er at stort sett rubbel og bit av pilotene som i dag er ansatte i Lufttransport nærmest kollektivt går over til det nye selskapet. Det andre er at alle må være villige til å gå betydelig ned i lønn.

Det nye selskapet (BSAA) ser ut til å være avhengige av at de som jobbet i det gamle, tar med seg alt de har lært på det norske kortbanenettet og kommer over, alle som en, og at de aksepterer adskillig dårligere betingelser enn i dag.

Det er en ganske fantastisk og underkommunisert historie om anbuds-Norge og arbeidstakernes rettigheter, verdt å reflektere over når det nærmer seg 1. mai.

Og det er fremfor alt en historie om Luftambulansetjenesten, lokalisert i Bodø, med det overordnede ansvaret for driften.

Spørsmålet som melder seg er: Hvordan kunne direktør Øyvind Juell akseptere et tilbud hele 300 millioner kroner billigere enn Lufttransport As, uten å stille seg det naive men viktige lekmann-spørsmålet: Hvordan er det mulig å operere med en pris så mye lavere enn konkurrentene?

Det var jo et tilbud som virket litt for godt til å være sant. Og det viser seg altså å forutsette kraftige kutt i lønningene, og nesten enda verre slik saken har utviklet seg; Opplæring av en stor mengde nye piloter på meget kort tid. Det er ingen enkel sak. Kravene for å fly ambulanse i Norge er strenge. Det må de være.  På grunn av vær og klima  er betydelig erfaring fra kortbanenettet en forutsetning.

Det er ikke det at det har manglet på advarsler mot det som nå skjer. Medisinsk fagekspertise har slått alarm i høringsrunder. Men direktør Juell forsikret at hans erfaring med konkurranse er at “prisen går ned, og kvaliteten opp”. 

Det verste nå er usikkerheten det fører til for pasientene. Folk spør med rette om det er liv i Kautokeino og Berlevåg som er satt ut på anbud.

Nå slår politikere fra distriktene omsider alarm. Men nok en gang kommer de for seint på banen. De har sovet i timen og burde for lenge siden stilt spørsmål ved måten Luftambulansetjenesten HF har organisert anbudet på.

Risikoen har vært alt for høy, og alle eggene har vært lagt i en og samme kurv.

Prosessen har  muliggjort den sørgelige raseringen av et norsk flyselskap med unik kompetanse (Lufttransport AS). I tillegg står en samfunnskritisk funksjon for hele befolkningen på randen av kollaps.

I seg selv er saken, slik den nå utspiller seg, enda et solid argument for at det haster med å avvikle foretaksmodellen i norsk helsevesen. I mellomtiden kan ikke helseminister Bent Høie gjemme seg bak byråkratiet. Nå må han ta ansvar og rydde opp.

Denne skandalen kan ikke Norge leve med.  Ambulansefly som ikke er operative er et hån mot den norske distriktsbefolkningen.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse