GEOGRAFI: I Norge har vi et mål om at utdanningssystemet skal være rettferdig, behandle alle likt og tilby et læringsmiljø som gir alle like muligheter. Alle skal kunne nå sitt potensiale - uavhengig av bosted, for eksempel. Men sånn er det ikke. Tvert imot framstår geografi som en urovekkende sterk faktor i så måte. Vi ser det igjen gjennom hele utdanningsløpet; i resultater fra nasjonale prøver, grunnskolepoeng og fullføring av videregående skole og i høyere utdanning, skriver Unn-Doris K. Bæck - som også har tatt dette bildet.

Hvor du bor har betydning for hva du blir

Politiske beslutninger som gjør at bussturen til skolen blir enda lengre, eller at bredden i det lokale tilbudet i videregående utdanning blir enda smalere, gjør det vanskeligere for de unge i distriktene å satse på utdanning.

Vi tenker kanskje ikke så ofte over det, men om du er født på bygda så har du større sannsynlighet for å prestere under det nasjonale gjennomsnittet på nasjonale prøver, fullføre grunnskolen med grunnskolepoeng som ligger under det nasjonale gjennomsnittet, droppe ut av videregående skole og ikke fullføre høyere utdanning.

Utdanningssystemet er en av de aller viktigste samfunnsinstitusjonene vi har. Det er her vi tilegner oss grunnleggende kunnskap som vi skal ta med oss resten av livet og det er her veien blir til når det gjelder fremtidig yrkesliv, som igjen har stor betydning for personlig økonomi, blant annet. Det ligger i utdanningssystemets natur som sertifiseringsinstans at det både kan skape muligheter og legge begrensninger i så måte. Et viktig spørsmål blir da hvilke premisser mulighetene og begrensningene hviler på. Har vi et utdanningssystem hvor slike muligheter og begrensninger er et resultat av evner og talenter, eller har vi et utdanningssystem hvor muligheter og begrensninger er et resultat av stereotypier, diskriminering eller skjeve forventninger, for eksempel knyttet til kjønn, etnisitet, sosial bakgrunn eller bosted? Dette siste er det spesielt interessant å se nærmere på i en nordnorsk kontekst.

I november 2017 skrev Nordlys at over halvparten av elevene i femte klasse i Nordreisa kommune havnet på laveste prestasjonsnivå i nasjonale prøver i regning – mot det nasjonale tallet på en fjerdedel. Det er en sammenheng mellom foreldres utdanning og barns utdanningsprestasjoner, og siden foreldre på bygda har lavere utdanning enn foreldre i byen så vil dette kunne forklare en del av den geografiske forskjellen. Dette forklarer imidlertid langt fra hele forskjellen. Bosted påvirker ikke i seg selv skoleprestasjoner og utdanningskarrierer. Spørsmålene vi må stille er derfor: Hva kommer det av at vårt utdanningssystem ikke lykkes i å gi alle elever de samme mulighetene for å prestere godt i skolen, uavhengig av hvor de bor? Hva kan vi gjøre med det? – Og skal vi akseptere at utdanningssystemet vårt fungerer på måter som er med på å opprettholde og skape ulikhet?

I Norge har vi et mål om at utdanningssystemet skal være rettferdig, behandle alle likt og tilby et læringsmiljø som gir alle like muligheter. Alle skal kunne nå sitt potensiale - uavhengig av bosted, for eksempel. Men sånn er det ikke. Tvert imot framstår geografi som en urovekkende sterk faktor i så måte. Vi ser det igjen gjennom hele utdanningsløpet; i resultater fra nasjonale prøver, grunnskolepoeng og fullføring av videregående skole og i høyere utdanning.

Mediediskursene handler ofte om kommuneøkonomi, mens en seiglivet forestilling innenfor en del av utdanningsforskningen har handlet om at nordlendingen avviser utdanning som viktig, altså at nordlendingen ikke har kultur for utdanning. Problemet er imidlertid langt mer sammensatt enn som så. Tilgang til utdanning har betydning. Det læringsmiljøet elevene møter i skolen har betydning. De muligheter elevene ser for seg etter endt skolegang har betydning, fordi det er med på å forme motivasjon for skole. Foreldres støtte og råd har betydning. Det er altså en lang rekke faktorer som spiller en rolle og som er med på å skape geografiske utdanningsforskjeller. Det skal også nevnes at både kjønn og elevenes sosiale bakgrunn kan ha betydning for hvordan bostedet er med på å påvirke utdanningsvalg og -prestasjoner. Det kan for eksempel være sånn at jenter og gutter som bor på samme sted likevel forholder seg til ulike virkeligheter når det gjelder faktorer som kan påvirke de valgene de tar mht. utdanning. De kan ha forskjellig tilknytning til lokalsamfunnet gjennom de aktivitetene de tar del i – forskere har pekt på at gutter kan ha en sterkere stedlig integrasjon enn jenter fordi de tar del i aktiviteter som er mer knyttet til selve stedet, mens jenter forholder seg til aktiviteter som er mer overlokale og mindre bundet til sted. Jenter og gutter kan også ha forskjellige muligheter i det lokale arbeidsmarkedet, noe som gir dem ulike perspektiver på en fremtid på stedet.

Hva kan så gjøres? Å ha et fokus på manipulerbare faktorer er alltid et godt utgangspunkt. Selv om vi lite kan gjøre med klima og avstander, så er skolestruktur, på den annen side, ikke et resultat av naturkrefter, men av bevisste valg tatt av de som bestemmer. Politiske beslutninger som gjør at bussturen til skolen blir enda lengre, eller at bredden i det lokale tilbudet i videregående utdanning blir enda smalere, gjør det vanskeligere for de unge i distriktene å satse på utdanning. Digitale undervisningsplattformer kan bidra til at færre behøver å flytte hjemmefra som 16-åringer og til at utdanningstilbudene blir bredere. Vi må hjelpe de unge til i enda større grad å se mulighetene som finnes der de bor og til å se hvordan utdanning kan være med på å gi dem lokale muligheter – og legge til rette for at nye, og kanskje utradisjonelle ideer kan bli satt ut i live. Her er økt samarbeid mellom skole og lokale aktører på arbeidsmarkedet et stikkord. Det handler også om å skape motivasjon for utdanning og å lage en skolehverdag som gjør at utdanning oppleves som relevant – enten man nå har et ønske om å bli boende på et sted eller flytte på seg.

  • Du kan høre mer om forskningen til Unn-Doris K. Bæck i UiTs forskningspodcast ”Observatoriet” som du finner på uit.no/50 og på iTunes, SoundCloud og andre podcast-kanaler.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse