Mohamed er en dyktig og hardtarbeidende kunstner som ønsker å bo i Norge, og som ønsker å bidra til vårt samfunn.

Mohamed Jabaly er filmregissør og har bodd i Tromsø i 2,5 år. Her har han ferdigstilt sin kritikerroste dokumentar «Ambulance». Hans film har fått masse oppmerksomhet på en rekke anerkjente festivaler, og ble senest applaudert under TIFF. Han har også jobb i produksjonsselskapet Jabfilm, er en sentral brikke i det regionale filmmiljøet og en aktiv skikkelse i Nordisk ungdoms filmfestival og på Filmveksthuset Tvibit. Da Mohamed søkte om treårig oppholdstillatelse for å fortsette sitt kunstneriske virke i Norge, så avslo UNE søknaden.

Vedtaket til UNE baserer seg på at Mohamed ikke er faglært filmregissør, og at jobben han har ikke er kunstnerisk nok – i den forstand at arbeidet også handler om å markedsføre en kunstnerisk produksjon, nevnte «Ambulance».

Mohamed er en dyktig og hardtarbeidende kunstner som ønsker å bo i Norge, og som ønsker å bidra til vårt samfunn. Han er et særdeles positivt innslag i det kreative miljøet jeg er en del av, og han bidrar til å bygge viktig kompetanse gjennom sin unike erfaring og kunstneriske evner. Han er også til stor inspirasjon for unge mennesker i filmmiljøet rundt han, både gjennom sitt unike talent og med sine inkluderende og sosiale egenskaper er han med å gi styrke og stolthet til et voksende filmmiljø med et internasjonalt nedslagsfelt. Han bidrar med andre ord til å bygge kompetanse, nettverk og miljø gjennom sin åpenhet og deltagelse, de absolutt viktigste forutsetningen for en vital og bærekraftig kulturnæringsutvikling. Norge trenger denne typen innvandring. Norge trenger Mohamed. 

Men for meg handler ikke denne saken om innvandrings- og asylpolitikk. Den handler om hvordan Norge som samfunn anerkjenner kunstnere og hvordan kompetanse vektlegges i offentlige korridorer. Det er på dette grunnlaget at UNE har fattet sitt vedtak, og det er på dette grunnlaget Norge som stat i praksis underminerer uformalisert kompetanse, til tross for dokumenterte prestasjoner, forutsetninger og referanser. Han er ikke faglært! Ja vel, hva så? Hvem er vel det? Har det noensinne vært relevant i kunst- og kulturfeltet? Nei. Hadde det vært snakk om en lege, jurist eller marinbiolog som ville praktisere i Norge – så kunne jeg forstått og akseptert vedtaket, men det blir ikke riktig å vurdere kunstnere på et slikt grunnlag.

Kunst handler også om formidling. Å skrive musikk eller å lage en film er ulike metoder å uttrykke seg på kunstnerisk. For å nå ut til et publikum er også en viktig del av formidlingen å stå på en scene og framføre sine sanger, eller å publisere musikken sin digitalt eller i fysisk format. På samme måte handler formidling av film mye om å få filmen vist på kino, TV eller andre digitale flater hvor film konsumeres. Et viktig virkemiddel for å oppnå dette er å ta filmen med rundt på filmfestivaler for å knytte kontakter og skape bevissthet og oppmerksomhet rundt både film og regissør, ved å sette fokus på kunst og kunstner.  

Formidling av kunst krever med andre ord en utstrakt verdikjede av sammenhengende prosesser som inkluderer finansiering, produksjon, distribusjon, markedsføring og salg. På samme måte som andre næringer også er avhengige av tilsvarende prosesser for å få en vare eller tjeneste ut i markedet sitt. Dette er i essens hva kulturnæringsutvikling handler om. Her snakker tydeligvis ikke nemder, utvalg eller direktorater sammen.

UNE behandler begrepet «kunstner» som om det er en beskyttet tittel. Jeg er musiker, har gitt ut flere plater og spilt mange konserter. Jeg er ikke faglært musiker, ikke er jeg utpreget teknisk anlagt eller spesielt flink, men jeg anser meg selv like fullt å være både kunstner og musiker. Når jeg står på en scene og spiller gitar for et publikum så opplever jeg å ha en etablert troverdighet som både gitarist, musiker, artist og kunstner. Om jeg henvender meg til NAV, Kulturrådet eller andre offentlige institusjoner det er relevant for meg å ha en relasjon med så har jeg en udiskutabel rett til å kalle meg selv kunstner. Denne retten har også Mohamed.   

Hvis det er slik at UNE stiller spørsmålstegn ved jobbeskrivelsen fra Jabfilm, og at det at Mohamed ikke er faglært er den reelle årsaken til at han blir kastet ut av landet, så vil jo det i beste fall være en misforståelse som kulturministeren ganske effektivt vil kunne rydde opp i. Hun kjenner kulturfeltet godt, og hun har en administrasjon under seg som kan gi konkrete eksempler som bekrefter praksisen, at Norge som stat er involvert i mange tusen prosjekter hvor ulike kulturuttrykk av høy kvalitet både produseres av, og finner sitt publikum, ved hjelp av flerfoldige ufaglærte mennesker.  

Det er ikke et krav i kunstfeltet å være faglært. Det finnes ingen praksis hos noen kultur- eller kunstinstitusjoner i Norge som stiller krav om utdanning innenfor kunstfag for å utøve kunst. At det finnes noen få muligheter for å formalisere sin kompetanse ved en utdanningsinstitusjon kan så være, men det er ingen forutsetningen for å være eller virke som kunstner. Kompetanse bygges i miljøene. Faget utvikles mellom mennesker. Her er Mohamed en perle i livets suppe. Å kaste han ut av Norge vil være en stor urett.

I denne saken burde Linda Hofstad Helleland snarest komme på banen og kaste litt lys over hva som er realiteten for kompetansekrav i kunstfeltet. Dere er offentlige tjenestemenn. Dere er her for å tjene folket. Tjen folket ordentlig. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Det er svært alvorlig at Tromsø kommunes administrasjon synes å prioritere gress og sykkel framfor effektiv fullverdig toveis kollektivfelt på Stakkevollveien.

0
57

Valget 2017 er historie og koalisjonsregjeringen mellom Høyre og FrP med støtte fra Venstre og Krf beholder trolig regjeringsmakten.

0
20