Ved utgangen av 2016 registrerte Fiskeridirektoratet omtrent 6000 fiskefartøyer i Norge. Dette kan være bærere av sensorteknologi som fanger opp data om miljøgifter. Det trenger heller ikke å stanse der, samtidig kan de hente inn viktig data som forskerfingre klør etter å dra i land, som temperaturendringer, fangstdata, eller predikering av algeoppblomstring. Foto: Torgrim Rath Olsen

Send hackerne til sjøs for å overvåke det nye gullet

Deler av kysten vår har ikke hatt kvalitetsikring på 18 år fordi det ikke har vært penger til det. Med dagens smarte teknologiløsninger, må det ikke være sånn.

Vi trenger heldigvis ikke finne opp hjulet, for det ligger mye informasjon som ved hjelp av tingenes internett, stordata og deling av informasjon, kan sikre at en av våre mest sårbare ressurser blir overvåket.

Dagsavisen og Nordlys skriver 06.06.18 at det er flere fiskeområder hvor vannkvaliteten ikke er sjekket på opptil 18 år. Dette er skremmende mørketall, og særlig fordi regjeringen har satt et ambisiøst mål om at Norge skal være verdens største sjømatprodusent innen 2050.

Tidligere har vi brukt store ressurser i forskning og teknologiinvesteringer i Nordsjøen. Det største oljeeventyret er kanskje over, men historien om Norge som foregangsnasjon med dybdekunnskap på nisjefelt er knapt begynt. Skal vi videreutvikle vår nest største eksportnæring, bør igjen staten kjenne sin besøkelsestid. Vi trenger heldigvis ikke finne opp hjulet, for det ligger mye informasjon som ved hjelp av tingenes internett, stordata og deling av informasjon, kan sikre at en av våre mest sårbare ressurser blir overvåket.

Send hackerne til sjøs

I Stavanger har de allerede flere ganger holdt samfunnsdugnad, hvor fingerkjappe og datakyndige i regionen kan boltre seg i store datamengder på hackaton for å utvikle smartbyen Stavanger City. Kanskje vi skal la oss inspirere og invitere til samarbeid om hvordan data og analyse kan hjelpe oss i både overvåkning, bærekraftig forvaltning og utvikling av vår blå planet.

Ved utgangen av 2016 registrerte Fiskeridirektoratet omtrent 6000 fiskefartøyer i Norge. Dette kan være bærere av sensorteknologi som fanger opp data om miljøgifter. Det trenger heller ikke å stanse der, samtidig kan de hente inn viktig data som forskerfingre klør etter å dra i land, som temperaturendringer, fangstdata, eller predikering av algeoppblomstring.

Det finnes mange muligheter til å fange opp disse dataene, fremtidens sensorer vil være i stand til å kunne gjøre flere oppgaver etter behov. Kanskje finnes disse sensorene i dag utplassert hos andre aktører, som kan bidra til datafangst?

 Vi har vært ute i sterk vind før

Utviklingen av fiskerinasjonen Norge er mye bygget opp på den værbitte fiskeren, men også mye på grunn av deres innovasjon og uredde evnen til å ta i bruk nye metoder og teknologier. La oss fortsette denne tradisjonen og se på nye måter å løse moderne samfunnsproblemer.

Som en nasjon rik på naturressurser følger både ansvar, og behov for å se de beste mulighetene. Det innebærer samarbeid mellom offentlig og private potensielle leverandører, deling av data på tvers av offentlige etater og næringsliv, og aller helst en felles digital plattform som muliggjør datafangst på tvers av ulike sensorer som enten er installert eller kan installeres. Teknologien vil da kunne overvåke kysten vår og redusere kostnadene til blant annet Mattilsynet. Vi vil raskere kunne respondere på utslipp og gjøre tiltak som begrenser skader på vårt matfat. Og vi vil fortsatt kunne sette et stolt kvalitetsmerke på norsk sjømat, der vi er garantister for at produktet kommer fra verdens reneste vann.

Tillit er den nye oljen

Teknologi, data og kompetansen eksisterer i betydelige mengder, dersom vi våger å utfordre til samarbeid og innovasjon. Det er mye fiskelykke i god tro. I 2018 sier vi at tillit er den nye oljen, mens rent vann er det nye gullet.

Om Atea: Atea er spesialister i IT-infrastruktur og jobber med digitalisering på tvers av forretningsområder, båe privat og kommunalt. Atea Norge har 1 650 medarbeidere på et tyvetalls steder fra Hammerfest i nord til Kristiansand i sør. Atea finnes i syv land i Norden og Baltikum, har ca. 6 800 medarbeidere, er markedsleder i Norden og Baltikum og er den tredje største IT-infrastrukturleverandøren i Europa. Konsernet hadde en omsetning på drøye 31,2 mrd. NOK i 2016 og er notert på Oslo Børs.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!