TYNN TILLIT: Idrettspresident Tom Tvedt og styret har tydeligvis ikke helt fått med seg formålet med den organisasjonen de leder, skriver Svein Ludvigsen.

Hvordan kan de overleve skandalen?

Hadde en styreleder i en bedrift eller offentlig institusjon fraskrevet seg ansvar slik idrettspresidenten gjør så hadde veien til avskjed blitt kort.

Hvorfor holder Norges idrettsforbund seg med en president og et styre som tydeligvis ikke vet noen ting om hva som foregår i organisasjonen de leder?

Forbunds formål er å være en positiv verdiskaper for individ og samfunn og dermed styrke sin posisjon som folkebevegelse og drivkraft i samfunnet. Organisasjonens arbeid skal preges av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. All idrettslig aktivitet skal bygge på grunnverdier som idrettsglede, fellesskap, helse og ærlighet, står det på deres hjemmeside.

Idrettspresidenten og styret har tydeligvis ikke helt fått med seg formålet med den organisasjonen de leder; vår største folkebevegelse, med 2.240.000 medlemskap fordelt på 11.532 idrettslag. Da idrettsåret 2016 ble oppsummert var medias karakteristikk «bare sorgen» og «godt nytt år og god bedring». Omdømmeeksperter køets seg og påsto at aldri hadde det stått så dårlig til med omdømmet til norsk idrett. Dopingskandaler, astmatrøbbel, åpenhetsdebatt, skyhøye lederlønninger, OL-fiasko i Rio og ledere som ikke tar selvkritikk var hovedinntrykk som ble skapt.

Et styres viktigste oppgave er å forvalte og føre tilsyn med et selskaps eller organisasjons daglige ledelse og virksomhet. Styret har rett til, og bør forlange, å holdes løpende orientert om alle sider av virksomheten, og det har en aktiv tiltaksplikt. Styret er daglig leders primære kontrollorgan. Styret hefter også for andres feil ved passivitet, og styret kan ikke uten videre unnskylde seg med at det ikke har fått tilstrekkelig informasjon.

Etter måneders press om å offentliggjøre regnskaper og bilag ble Tom Tvedt og hans kumphaner tvunget til åpenhet. Den øverst ansvarlige for idrettsforbundets drift holdt tyst om bilagene fra Sotsji og Ungdoms-OL i flere dager etter at bilagene ble offentliggjort. Flere graverende forhold gravde media frem, og en storm av negative oppslag og krav om svar fra idrettspresidenten ble reist. Til sist måtte kulturministeren Hofstad Helleland (H) faktisk kreve at presidenten kom på banen og kommenterte det media hadde presentert av hemmeligholdte tall.

NIF hadde budsjettert med 2,7 millioner kroner til representasjon under Ungdoms-OL, men endte opp med å gå 1,2 millioner over budsjett takket være middager til seg selv og sponsorer som ville ha noe igjen for sine sponsorpenger. Konsulenter og talere som har gjort karriere og tjent vel fortjente penger i idretten tok seg godt betalt for å bygge nettverk blant idrettens egne på et ungdomsarrangement! De som driver lokale lag med vaffelpenger og flaskesamling var neppe invitert. Alkoholregninger i forbindelse med ungdoms-OL var heller ikke et vakkert syn. Men musikken til 350.000 kr likte sikkert IOC-pampene.

På spørsmål om hvor budsjettsprekken ligger, svarer kommunikasjonssjef Røine at det var en rekke middager med samarbeidspartnere, ledere av idretten, politikere og andre som oppsøkte Ungdoms-OL. I løpet av seks kvelder svidde de av 244.000 kr på samme hotell. Gjesteprogrammet ble dyrere og en åpningsmottakelse ble mye dyrere ettersom de hyrte inn et eventselskap.

Med andre ord, der i gården bryr man jeg ikke med budsjettstyring. De har penger nok fra staten og lagene i by og bygd.

Idrettspresidenten unnskylder seg med at administrasjonen svarer på spørsmålene og at han som president ikke sitter med detaljkunnskap. Hadde en styreleder i en bedrift eller offentlig institusjon fraskrevet seg ansvar slik idrettspresidenten gjør så hadde veien til avskjed blitt kort. Ja selv en statsråd overlever ikke dersom vedkommende legger ansvaret på embetsverket. Styrer i helseforetak har nettopp forlatt sine posisjoner pga av manglende kontroll.

Først etter et par dagers mediestorm etter at almenheten fikk kunnskap om vanstyret svarer president Tvedt arrogant på kulturministeren krav om kommentar slik: «Jeg står her nå og gir kommentarene.» Og etter i månedsvis å ha nektet innsyn er ikke arrogansen mindre når media spør om de ikke tidligere burde offentliggjort regnskapene, og Tvedt svarer «Vi har åpnet bilagene». Han slår freidig fast at: «Vi har ingenting å skjule». Men han prøvde lenge nettopp det!

Jeg spør, hvordan kan leder og styre i landets største frivillige organisasjon overleve skandalen? Hvordan kan lokale og regionale ledere sitte stille og se på at deres fremste talspersoner hverken vet hva som skjer i organisasjonen, som nekter innsyn og som til sist må presses til å kommentere og da skylder på administrasjonen? Vel nok var der et par i styret som var for åpenhet, men ikke nok til at de tok konsekvensene.

Derimot skal Knut Bjørklund i Troms Idrettskrets ha all ære for at styret bøyde av etter press.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer