I framtida vil vi få nye marine næringer gjennom å høste lavere i næringskjeden. De siste årene har vi for eksempel blitt den største nasjonen innen krillfiskeriet i Antarktis, og vi vet at det kan høstes langt mer innenfor bærekraftige rammer. Foto: Tor Ivan Karlsen, Norsk Polarinstitutt

Hvordan utvikle våre havnæringer og sikre bærekraftig bruk av havet?

Det er viktig med en differensiert flåte og at rettighetene ikke samles på få hender og få båter slik vi ser eksempler på i våre naboland.

Norge rår over store produktive havområder. Klimaendringer med oppvarming av kalde hav gjør at vi får større isfrie havområder. Varmere hav fører til at sydlige marine arter trekker nordover, og hele økosystemer blir påvirket av disse endringene.

Fiskebestandene er rimelig godt overvåket, og systemet for ressursforvaltning godt fungerende.  De siste 20 årene har vi fått bukt med tidligere tiders overfiske. Fiskedødeligheten for de fleste store fiskebestandene er nede på et bærekraftig nivå og gytebestandene har fått vokse seg større. Likevel tror vi det er mulig å stimulere til økt verdiskaping gjennom å videreutvikle fiskeriforvaltningen.

De vitenskapelige metodene for å kartlegge og måle fiskebestander bør forbedres, og mer direkte målemetoder, gjerne i samarbeid med fiskerne, må tas i bruk for mange av bestandene. Trolig vil det også gi stor gevinst i å forbedrede høstingsreglene. En første versjon av slike regler for de store bestandene har vært praktisert i ca. 15-20 år nå, og det er på tide at disse utvikles. Mange av fiskeartene vi beskatter lever noen år, og det bør være mulig å legge inn betydelig stabilitet i uttakene, slik at fangstene ikke svinger så mye år for år.

Det er viktig med en differensiert flåte og at rettighetene ikke samles på få hender og få båter slik vi ser eksempler på i våre naboland.  Ikke minst må det legges vekt på rammevilkår og utviklingsmuligheter for fiskeindustrien. Her er forutsigbarhet i fangstleveranser og markedsmuligheter viktig.

I havbruksnæringen har det vært en formidabel økning i verdiskapningen de siste årene. Mengden oppdrettslaks har passert 1,3 millioner tonn og i tillegg produseres det over 100 000 tonn sjøørret. Så er det noen små volumer med kveite, steinbit, sjørøye og blåskjell. Veksten i lakseproduksjonen har imidlertid stoppet opp pga av miljøutfordringene med lakselus, stor dødelighet i merdene forårsaket av sykdommer, og rømming. Råvareprisene har imidlertid steget til rekordnivå slik at verdiskapingen har vokst betydelig. Eksportverdien av havbruk passerte de tradisjonelle fiskeriene i 2006, og utgjør nå ¾ av den totale eksportverdien som de siste årene har passert 90 mrd kroner.

Ordningen med nye konsesjoner basert på bærekraftige, innovative løsninger tror vi er et viktig og riktig skritt. I tillegg bør det satses mer på nye fiskearter som steinbit, kveite, blåskjell, kamskjell og østers, og ikke minst høsting av marine alger som tang og tare.  Og dersom det blir rom for volumøkning, når utfordringene med miljø er løst og under kontroll, blir det viktig å rette blikket mot bruk av bærekraftige fôrressurser og å være i forkant med kunnskap slik at sjømaten vi produserer er trygg og sunn. Tang og tare har stort potensial, men det er også en del utfordringer på trygg-sjømat-siden som må løses. Vi mener også at det arbeidet som gjøres innen kvantitativ genetikk og avl for å videreutvikle mer robuste individer med hensyn på havbruk, vil være viktig for framtidig næringsutvikling.

Videre vil vi få nye marine næringer gjennom å høste lavere i næringskjeden. De siste årene har vi blitt den største nasjonen innen krillfiskeriet i Antarktis, og vi vet at det kan høstes langt mer innenfor bærekraftige rammer.  Det er også interesse og initiativer for å høste mesopelagisk fisk. Det foregår mye spennende innovasjon og utviklingsarbeid med utgangspunkt i en ressurs som raudåte, hvor det kan være grunnlag for stor verdiskapning om vi satser på forskning og forvaltningsregler som kan stimulere til bærekraftig høsting og næringsutvikling, slik som det for eksempel gjøres ved bedriften Calanus i Tromsø.

Offshore energi har gjort Norge til et rikt land. Olje- og gassnæringen kommer også i de nærmeste årene til å stå for den største verdiskapingen i landet. Dette skyldes ikke bare våre store naturressurser, men også vår unike evne til blant annet å utdanne relevant fagkompetanse og utvikle fremragende forskningsmiljøer. Fortsatt er det stor produksjon i Nordsjøen og i Norskehavet, og store utbygginger som Johan Sverdrup feltet utenfor Stavanger på gang. I Barentshavet er Goliat kommet i produksjon, mens den går for fullt på Snøhvit. Ytterligere utbygginger som Gotha, Alta og Johan Castberg feltene vil trolig komme enda lengre nord. I den norske delen av Arktis er det trolig store mengder olje og gass som i en energi- og verdiskapningssammenheng vil være vanskelig å la ligge. Men det er ikke uproblematisk å utvinne dem. Nordover og østover i Barentshavet er forholdene langt mer krevende enn de er nær Finnmarkskysten. Klimaet er tøffere, samtidig som disse områdene ligger langt fra eksisterende infrastruktur og vil kreve andre løsninger enn dem vi bruker i dag.

Forskningsprogrammet «Arven etter Nansen» skal skaffe kunnskaper om havmiljø og biologi i nordlige Barentshavet – Polhavet slik at grunnlaget for forvaltningen av kommersielle aktiviteter skal bli enda bedre. Et komplementært geologi-program «Go North» er under planlegging for å skaffe enda bedre viten om havbunnsgeologien i området.

I Lofoten og Vesterålen foregår den årlige rekrutteringen til de store fiskebestandene og dermed de marine økosystemene i nord, og området bør derfor være uberørt av offshore olje- og gassvirksomhet.

Vi er stadig sikrere på at det pågår klimaendringer, der utslipp fra menneskelig aktivitet er en del av årsaken. Menneskene påvirker atmosfæren og jordoverflaten slik tidligere tiders storskala-atmosfære og geologiprosesser gjorde. CO2-utslipp fra forbrenning av fossile energibærere som gass, olje og kull må reduseres vesentlig de neste tiårene. Da må vi finne nye energiformer, og her kan vi satse på både hav-vind og bølgekraft, i tillegg til vannkraft på land. Vi ser betydelig aktivitet på dette område i mange andre land. Her gjelder det å utnytte våre maritime fortrinn med verftsindustrien og en ledende flåte av offshore servicefartøyer.

Vi må lære mer om CO2-fangst fra de virkelig store utslippskildene, og injisere denne i geologiske reservoarer i havbunnen slik vi allerede får til på Sleipner og Snøhvit.

Rent og produktivt hav er en helt fundamental forutsetning for videre vekst innen marine- og maritime aktiviteter. I dette ligger det nullutslipp av uønskede stoffer, plast, og andre materialer som kan påvirke det marine miljø negativt. For å sikre et rent og produktivt hav er det viktig at det ligger føre-var prinsipper i de ulike aktivitetene på havet, slik det er i fiskeriforvaltningen, og nå også i havbruksforvaltningen gjennom det såkalte «trafikklys-systemet».

Norges ledende rolle som havnasjon har mye med teknologi å gjøre. Det er gjennom målrettede satsinger og systematisk læring fra andre nasjoner vi har fått den posisjonen vi har. Her er det særlig interessant å observere hvordan de ulike næringene har lært av hverandre. Den norske petroleumsnæringen trakk på kompetanse fra skipsfarten, mens havbruksnæringen nå trekker på kompetanse fra olje og gass. I fortsettelsen vil digitalisering være en drivkraft for utvikling av alle bransjer, mens utvikling av f.eks. autonome farkoster vil gjøre det mulig å utføre kompliserte operasjoner både mer presist og til lavere kostnad. Dette gjelder alle næringer som høster av havet.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer