Ved Institutt for farmasi har vi utviklet dette verktøyet som kan brukes til å forutsi hvordan ulike stoffer kommer til å tas opp i kroppen gjennom barrierer som for eksempel hud og tarm. Modellen er så enkel og god at den vekker oppsikt internasjonalt, og har potensiale for å kunne bidra i utviklingen av nye legemidler, skriver UiTs Gøril Eide Flaten. Foto: Jon Terje Hellgren Hansen, UiT Norges arktiske universitet.

Hvordan velge de beste kandidatene for fremtidens legemidler?

Body bilder: 
Forskning på enkle modeller for kompliserte biologiske barrierer er altså viktig for i fremtiden å tidlig kunne velge ut de mest lovende kandidaten for morgendagens legemidler, skriver professor Gøril Eide Flaten. Foto: Bjørn Kåre Iversen, UiT Norges arktiske universitet
Videre kan man ved å benytte slike alternative metoder redusere antall dyreforsøk som er nødvendig å gjennomføre i forbindelse med utprøving av legemidler betraktelig og mange dyreliv spares.

I 2017 brukte vi i Norge legemidler for den svimlende sum av 27 milliarder NOK, og alt tyder på at dette bare vil fortsette å øke i fremtiden. Mange spør seg hvorfor legemidler er så dyre, og legemiddelindustrien har fått på seg et solid griskhetsstempel. Det som imidlertid er noe av årsaken til at legemidler er så kostbare er at prosessen fra idé til det ferdige produktet er på markedet er lang, komplisert og veldig ressurskrevende. Det er derfor viktig å tidlig kunne velge ut de beste kandidatene slik at resurser kan brukes på de mest lovende prosjektene og nye og effektive medisiner kommer raskt frem til pasientene. Det å svelge en tablett ansees ofte fra pasientenes ståsted å være enkelt og greit, og sannsynligheten for etterlevelse av behandlingsregimet blir dermed høyere. Det å gi legemidler via huden har også vist seg å være populært blant pasientene. Legemidler som skal få effekt ute i kroppen må imidlertid kunne ta seg over de barrierene de møter på før de når målet. For legemidler som vi svelger så er denne barrieren tarmmembranen, mens for de legemidler som appliseres på huden er det nettopp huden som representerer barrieren som må overvinnes.

I utvelgelsen av lovende kandidater for fremtidens legemidler er det derfor essensielt å tidlig kunne forutsi hvordan ulike stoffer kommer til å tas opp i kroppen gjennom de aktuelle barrierene. Det pågår mye forskning internasjonalt for å finne fram til verktøy man kan bruke for å teste om nye stoffer har de egenskaper som skal til for å være en god kandidat som et fremtidig legemiddel. Dette gjelder både datasimuleringsmetoder og kunstige test barrierer som kan brukes i stedet for biologiske barrierer eller forsøksdyr. Ved Institutt for farmasi, UiT Norges Arktiske Universitet har vi utviklet en slik kunstig barriere, eller et verktøy om man vil, som kan brukes til å nettopp forutsi hvordan ulike stoffer kommer til å tas opp i kroppen gjennom barrierer som for eksempel hud og tarm. Modellen er så enkel og god at den vekker oppsikt internasjonalt, og har potensiale for å kunne bidra i utviklingen av nye legemidler.

Verktøyet eller modellen kalles forkortet PVPA, som står for Phospholipid Vesicle-based Permeation Assay, og er en modell som består av små fettbobler som i sin tur er en etterligning av celler. Modellen er bygd opp av en liten plasttrakt på størrelse med en tommelfingernegl og har et filter i bunnen. Den kunstige membranen lages ved å fylle filteret med disse fettboblene som ligger tett i tett slik at det kan virke som en etterligning av en biologisk barriere. I det virkelige liv består nemlig kroppens barrierene av et eller flere lag av celler som ligger tett sammen. Huden er en veldig spesiell barriere som er er laget for å beskytte kroppen, mens tarmen i tillegg til å beskytte oss også skal sørge for å ta opp viktige næringsstoffer. Derfor kreves det ulik tilnærming når modellen skal brukes for å studere hud kontra tarm. Modellen kan i prinsippet også brukes til å forske på andre typer barrierer i kroppen slik som slimhinner i munn, nese, lunger og vagina for å nevne noen.

Det beste, eventuelt verste om man ser det fra et kommersialiserringsperspektiv, er at alle detaljer om denne modellen er publisert og ligger åpent tilgjengelig for alle som vil ta den i bruk. Den er videre ikke patentert så det ligger ingen hindringer i veien for at hvem som helst kan benytte seg av den kunnskapen og teknologien som vi har forsket oss frem til. Videre kan man ved å benytte slike alternative metoder redusere antall dyreforsøk som er nødvendig å gjennomføre i forbindelse med utprøving av legemidler betraktelig og mange dyreliv spares. Det er også derfor forskningen har fått støtte fra Dyrevernalliansen samt høstet pris fra Norecopa som jobber for å redusere bruken av forsøksdyr.

Forskning på enkle modeller for kompliserte biologiske barrierer er altså viktig for i fremtiden å tidlig kunne velge ut de mest lovende kandidaten for morgendagens legemidler. På den måten kan man potensielt spare tid og penger, redusere bruken av dyreforsøk og ikke minst få nye, bedre og kanskje mindre kostbare legemidler raskere frem til pasientene som venter på ny behandling.

  • Du kan høre mer om forskningen ved UiT i forskningspodcasten ”Observatoriet” som du finner på uit.no/50 og på iTunes, SoundCloud og andre podcast-kanaler.

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!