Olympiatoppen jobber med å løfte toppidretten i Nord-Norge. Status per i dag er at flertallet av de unge utøverne vi møter ligger bak skjema om de vil nå verdenstoppen som senior, skriver Ingrid Mortensen. Her er hun på jobb med utøvere fra BK Tromsø på Alfheim. Foto: Olympiatoppen Nord-Norge

«Hvorfor har vi ikke flere utøvere fra Nord-Norge i OL?»

... når vi kartlegger ferdighetsnivåene på grunnleggende basisferdigheter, et fagområde som vi i Olympiatoppen har definert som teknikk/motorikk, ser vi at vi veldig ofte må starte med basale ferdigheter som balanse og koordinasjon.

De Olympiske lekene i Sør-Korea er i gang. De neste to ukene vil vi oppleve verdens fremste vinteridrettsutøvere i fri utfoldelse. Norge stiller med en tropp på 109 utøvere, hvor kun Johan André Forfang (hopp) og Finn Hågen Krogh (langrenn) kommer fra Nord-Norge. Og som kjent så bor og trener Johan André i Trondheim.

Det kan være mange ulike faktorer som bidrar til at vi har så få nordnorske utøvere på start i OL. Jeg har gjort meg noen tanker om dette på bakgrunn av hva jeg møter gjennom mitt samarbeid med toppidretten i nord.

Bak skjema

Olympiatoppens visjon er å «lede og trene best i verden» og i Olympiatoppen Nord skal vi gjøre det mulig å bli best i verden og bo i Nord-Norge. Erik Valnes viste for kort tid siden at det er mulig med verdensmestertittelen i VM U23, men har flertallet av dagens toppidrettsutøvere i landsdelen det som skal til for å nå toppen? Basert på representasjonen i OL har vi fortsatt en vei å gå.

Olympiatoppen jobber med å løfte toppidretten i Nord-Norge. En av våre oppgaver er å skaffe referanser for hvor nivået må være. Vi skal også bidra til å styrke miljøene, slik at flere unge utøvere blir værende i nord. Vi begynner ofte jobben inn mot utøvere i videregående skole og følger disse inn i senioralderen. Status per i dag er at flertallet av de ungdommene vi møter ligger bak skjema om de vil nå verdenstoppen som senior.

Trening med kvalitet

Hva kreves? Hva vil det si å gå den lange veien – fra talent til morgendagens utøver og ende opp som toppidrettsutøver?

Det heter seg at det kreves 10 000 treningstimer å utvikle et talent til en fullkommen utøver. Dette er en sannhet med mange nyanser. Det som er viktig er at det skal være minst 10 000 timer med kvalitet! Det krever kompetanse innen flere fagområder, og er noe også trenere, ledere, lærere og foreldre må forstå. Om vi i Nord-Norge ønsker å ha flere nordnorske utøvere med i de Olympiske lekene i 2022 og 2026 må vi heve kvaliteten i utviklingsarbeidet allerede i dag.

Mange juniorutøvere føler at de har «god tid» på å nå toppen innenfor sin idrett. Men har de egentlig det? Olympiatoppen Nord-Norge møter mange flotte, engasjerte og talentfulle utøvere gjennom samarbeidet med de fremste miljøene i landsdelen. Men når vi kartlegger ferdighetsnivåene på grunnleggende basisferdigheter, et fagområde som vi i Olympiatoppen har definert som teknikk/motorikk, ser vi at vi veldig ofte må starte med basale ferdigheter som balanse og koordinasjon. Dette er ferdigheter som ifølge utviklingstrappen skal beherskes før utøverne når junioralder, men som får for lite oppmerksomhet i det daglige treningsarbeidet. Her har vi fortsatt en jobb å gjøre.

Mangler basisferdigheter

I teknikk/motorikk setter vi fokus på trening av grunnelementene og forutsetningene for teknikk i en langsiktig prestasjonsutvikling. «Trent for å trene» er et velkjent utsagn. Det er fortsatt like aktuelt. Utøverne må legge grunnlaget både for den totale fysiske kapasiteten og egne forutsetninger for teknikkutvikling. Skal du trene mye på det du ønsker å bli god i, må du holde deg skadefri. Da hjelper det å ha kontroll på basisferdigheter som koordinasjon, balanse og stabilitet.

Alle utøverne jeg møter trener mye og er langt framme i sine idretter, men flere av disse grunnelementene er for dårlige. Dette er ferdigheter som skulle vært bedre ivaretatt av særidrettene på et tidligere tidspunkt. Det er ingen grunn til å ikke gjøre denne jobben. Motorisk trening er skadeforebyggende og artig. Treningen byr på noen annet enn hva grunntreningen i idretten gir, og variasjon i trening er godt dokumentert som et element for å holde seg skadefri og for å nå toppen.

Fokus på detaljene ga resultater i sporet

De fleste har nok lagt merke til Anna Svendsen i vinter. Drømmen om OL levde lenge, men det holdt ikke helt inn. Fra tidlig vår 2017 jobbet vi tett med og rundt Anna om de små detaljene. I klassisk måtte hofta fram for å skape en lengre arbeidsvei og energi i forkant av stavtaket. Bekkenet måtte også kontrolleres bedre for å sette kroppen i posisjon til å ta imot de kreftene som skapes. Riktige linjer og posisjoner gir bedre kraftoverføring. Resultatet av arbeidet var at Anna fikk mer igjen for hvert skyv. Det har igjen bidratt til resultatene i sporet. Stikkordet i dette eksemplet er vårt fokus på de små detaljene.

Kvalitet i det daglige treningsarbeidet

Gjennom mitt arbeid som fagansvarlig for teknikk/motorikk i nord treffer jeg unge og etablerte utøvere, både som enkeltutøvere og i grupper. Felles for de begge, uansett alder, er at de er i utvikling. Både som mennesker og idrettsutøvere. Og de har et mål om å nå toppen. Veien dit er kanskje ikke staket ut, men motivasjonen og målsettingene gir føringer for hverdagen.

Det spørsmålet mange stiller seg er «Hva kan jeg gjøre i dag for å nærme meg toppen»? Basert på erfaringene fra mitt arbeid sammen med nordnorske talenter handler svaret på dette spørsmålet om kvaliteten i det daglige treningsarbeidet. Om vi skal få flere nordnorske utøvere til start i OL må vi være bevisst på hva som kreves for å bli best og ta konsekvensene av dette. Vi må treffe på totalbelastningen, balansere timeantallet og øke kvaliteten over hele linjen før vi tar steget opp i seniorklassen. Her er vi i Olympiatoppen Nord-Norge gjerne med og bidrar.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse