TRANGT: Små personbiler kommer seg greit fram, men det er svært trangt for større kjøretøy. Foto: Ragnhild Gustad

Finnes det ikke noe samarbeid mellom alle som graver i byen?

Hvorfor graver Canal Digital det ene året og så graver fjernvarmeselskapet det neste? Eller Troms Kraft, eller Vann- og avløp - eller noen andre?

I byer over hele verden er antall heisekraner i horisonten et tegn på byens velstand og vekst. I Tromsø ser det ut til at flest antall hull i veien er det som teller - og det er det noen som tjener grovt på.

Sommer er tid for graving. Mye graving. Rosa streker overalt. Hull her og der. Asfalt som brytes opp. Støvskyer. Stengte veier. Biler kommer seg ikke fram. Lange omveier må kjøres.

På graveportalen tromso.graverbeider.no ser det ut som at Tromsø har flekktyfus - hele byen er gjennomhullet med røde prikker som markerer godkjente gravearbeider. I tillegg kommer alle som er planlagt… 

Og hvorfor tar det så lang tid? Og hvorfor i huleste gjør man seg ferdig med gravingen, for deretter å la det stå sperret et halvt år før noen kommer og asfalterer - og til slutt åpner veien? Tilsynelatende står det åpne sår i veiene i lang tid uten at det er noen aktivitet. Hvorfor blir gata gravd opp den ene året – så tettet igjen – for deretter å bli gravd opp året etter? Hvorfor graver Canal Digital det ene året og så graver fjernvarmeselskapet det neste? Eller Troms Kraft, eller Vann- og avløp - eller noen andre.

De eneste som ser ut til å tjene på kaoset er byens maskinentreprenører. En sammenstilling av omsetningen til disse viser at det graves for hele 660 millioner kroner.

Men tjener de egentlig så godt? Et dypdykk i tallene på alle aktørene innen næringskoden “grunnarbeid” i Tromsø viser at det kun er et fåtall som tjener virkelig godt. Roald Madsen AS er i en særstilling her med svært høy driftsmargin - over 27 prosent. I sjiktet under - Thor & Bjørnar Workinn, Grav & Spreng samt Maskinentreprenør Tor Gabrielsen - er det også god inntjening - mens de øvrige tjener betydelig mindre.

Næringen sysselsetter over 400 personer som igjen gir gode skatteinntekter. ‘ Samtidig er det andre næringsaktører som taper på all gravingen.

Gravingen i Tromsø sentrum og på Storgatbakken førte til fortvilelse blant mange bedrifter. Kunder uteble.Det ble antydet milliontap. Noen gikk konkurs andre fikk halvert omsetningen.

Med så store ulemper er det et mysterium at det ikke er et krav om to skift - slik at jobben kan gjøres på halve tiden.

Så har du oss - deg og meg. Vi må kjøre omveier, kommer for sent og blir irriterte. Samtidig er det et paradoks. Vi vil også ha alt det positive som gravearbeidet medfører.

Uten all gravingen hadde vi ikke fått nytt og superraskt bredbånd, nye veier, nye vann-og avløpsrør, nytt badeland, nye hoteller, nytt hus eller nye hoteller.

Men uansett hvordan du snur og vender på det står vi igjen med et grunnleggende spørsmål: Er det ikke mulig å koordinere gravingen bedre?

Burde det ikke være et krav at alt gravearbeid skal koordineres - at bredbåndselskapet og vann-og avløp snakker sammen - og samkjører gravingen? det burde bli både billigere og bedre for alle. Til slutt: Selv om det er aldri så plagsomt for den enkelte med gravearbeid så er det jo tross alt en fordel for byens befolkning med graving på sommeren, mens skolene er stengt og folk er på ferie - men hva med turistene?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse