Snøhvit og Melkøya er for oss i nord stjerneeksempeler på hva man for noen få tiår siden ikke trodde var mulig. Hva vet vi om den fremtidige teknologiske utviklingen på norsk sokkel?

I helga hadde Finnmark AP sitt representantskapsmøte. De valgte å si nei til konsekvensutredning av oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Tidligere har Troms AP kommet til samme konklusjon. Nok en gang skjer det en splittelse i nord. Kun Nordland AP ønsker en konsekvensutredning, der kunnskap skal legges til grunn for videre vurdering av olje og gassaktiviteter i disse havområder.

Utfordringen med Troms og Finnmark AP sitt nei, er å forstå hva de egentlig sier nei til. Det vil være ganske så historisk dersom Arbeiderpartiet sier nei til ny kunnskapsinnhenting. I Norge har det vel aldri vært mangel på utvalg, komiteer og utredninger. Ser vi nå et taktskifte, der våre politikere plutselig vet nok og takker nei til mer og ny kunnskap?

NHO har aldri opplevd at mer kunnskap er unyttig. Vi har vært vitne til en rivende teknologiutvikling i løpet av de 50 årene industrien har vært på norsk sokkel. Tenk bare på dagens løsninger som vi tar for gitt, eksempelvis smarttelefonen og droner. Og det eneste vi med sikkerhet kan si om fremtiden er at teknologiutviklingen vil skje i enda større tempo enn det vi opplever nå. Dagens teknologi har allerede blitt gårdagens løsninger. Det er faktisk vanskelig å forestille seg hvordan big data, robotisering og automatisering mm vil påvirke livene, hverdagen og arbeidslivet vårt i tiden fremover. Vår løsning må ligge i kunnskapsutvikling og forskning.

Når man ser på petroleumsnæringen er Snøhvit og Melkøya for oss i nord stjerneeksempeler på hva man for noen få tiår siden ikke trodde var mulig. Hva vet vi om den fremtidige teknologiske utviklingen på norsk sokkel? Hvilke fremtidige teknologiske muligheter kan være løsninger på dagens utfordringer? Ikke vet jeg, men det vet tydeligvis Troms og Finnmark AP! I nord har vi gode forskningsmiljøer og bedrifter som leverer teknologiske løsninger til industrien. Det bidrar til mange arbeidsplasser og en videreutvikling i bransjen. Ved en videre satsing på kunnskap og kunnskapsutvikling vil det styrke vår konkurransekraft, videreutvikle næringen samt skape flere arbeidsplasser. Hvilke innovasjoner eller hvilke type arbeidsplasser det er snakk om vet ikke NHO. Det jeg i hvert fall er sikker på er at vi ikke ønsker å stille oss uvitende til det, slik Troms og Finnmark har bestemt seg for.

En konsekvensutredning handler bl.a. om å samle eksisterende kunnskap og vi skal ikke se bort fra at helheten kan være mer enn summen av dens enkelte deler. Det kan faktisk gi oss ny innsikt å søke helheten blant alle ulike utredninger og forskningsrapporter. I tillegg skal en konsekvensutredning også bidra til nye innsikt der vi mangler kunnskap. For å avdekke kunnskapsbehovene legges alltid konsekvensutredningsprogram ut på høring. Da er det opp til oss alle å komme med gode innspill på hva utredningsprogrammet mangler og hva vi mener er viktig å få avdekket ytterligere. Det er først når eksisterende kunnskap er samlet og ny kunnskap er innhentet i dette programmet at våre folkevalgte i Stortinget vil avgjøre hva man ønsker å gjøre. I dette tilfellet om Lofoten, Vesterålen og Senja bør åpnes opp for petroleumsvirksomhet eller ei.

For NHO vil arbeidsplasser, bedriftsutvikling og vekst i næringslivet være viktig. Fokus på en bærekraftig utvikling er en forutsetning for en konkurransekraftig bedrifts- og industriutvikling. Derfor vil en konsekvensutredning være et viktig kunnskapsgrunnlag for NHO, der betydningen av lokalsamfunn, teknologiutvikling, kunnskapsutvikling og arbeidsplasser veies opp mot miljøhensyn og risiko. Det vil også være viktig å få avdekket hvilke konsekvenser det vil gi for samfunn og næringsutvikling, både for regionen vår og landet for øvrig, dersom vi velger å ikke ha petroleumsvirksomhet i disse havområdene.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Ønske om et sterkere regionalt nivå med større beslutningsmyndighet er den klare beskjeden som er gitt fra Stortinget i sommer. I tillegg skal det for øyeblikket navnløse fylket ytterst i nord ha en særskilt rolle i utviklingen av Nordområdene, og i forholdet mot vårt nabolandet Russland.

0
0

Troms og Finnmark står foran mange spennende og vanskelige valg de neste månedene. Målet med sammenslåingen er at regionen skal få mer innflytelse over sin egen framtid.

1
88