Nordland kan bli med i en nordnorsk region hvis Bodø blir hovedstad. Det minner meg om Donald Trump som ville godkjenne valget, men bare hvis han vant.

I 1862 møttes et gjeng nordnorske studenter på en hybel i Oslo og ble enige om å stifte «Nordlændingenes Forening». De fleste nordnorske studenter hadde fått sin studiekompetanse fra Seminaret i Tromsø. Nå var de i hovedstaden, med store ambisjoner på vegne av landsdelen de kom fra. Begrepet «Nord-Norge» ble født på denne studenthybelen, som en samlebetegnelse på Helgeland, Salten, Ofoten, Lofoten, Ofoten, Vesterålen, Troms, Hålogaland, Finnmark, Varanger og alle andre små-regioner og distrikter i nord.

Blant disse visjonære ungdommene var Ole Tobias Olsen, som kjempet for og fikk realisert Nordlandsbanen, og Elias Blix som senere ble statsråd og mannen bak Nordnorges nasjonalsang, «Å eg veit meg et land». (Barndomsminne fra Nordland).

Nå er det gått 150 år og vi har en heftig diskusjon om landsdelens framtid. Dessverre fullstendig blottet for en samlet ambisjon, uten felles vyer for en enhetlig region. «What`s in it for me?», altså hvilke fordeler kan jeg/vi og min by, mitt distrikt oppnå?

Mest gjennomskuelig og nesten komisk er det å følge Bodøs krumspring for å sikre sin posisjon og status som «Hovedstad i nord». Men Bodø har ingen forutsetninger for å bli nordnorsk hovedstad. Hverken geografisk, historisk eller kulturelt. Og slett ikke hvis man ser inn i framtida.

Bodø har alltid stått med ryggen mot nord. Bodø har alltid logret mot Oslo. Bodø er en snobbeby som strever hardt for å være like fin som de sørpå, en by som mangler forankring i det som er vesentlig i en nordområde-sammenheng.

Nord-Norge er en arktisk region som er vendt mot Nordishavet, Barentshavet og Svalbard. Det er her framtidas svar finnes. Det gjelder klima, det gjelder ressurser og framtidas livsvilkår. Det gjelder også historie fra landvinning og fangstliv.

Nord-Norge er historisk, kulturelt, næringsmessig og blant mennesker i levende kontakt med Russland, Kola, Murmansk og Arkhangelsk.

Nord-Norge er nabo med Finland, med en stor andel kvensk befolkning som på alle måter har tilført Troms og Finnmark mye med sin kultur og dugelighet i hverdags- og arbeidsliv.

Nord-Norge er samisk land i fjordstrøk og på vidda, en berikelse i reindriftsnæringens levesett, språk og historie.

Hvor er disse perspektivene i debatten om en nordnorsk region?

Nordland kan bli med i en nordnorsk region hvis Bodø blir hovedstad. Det minner meg om Donald Trump som ville godkjenne valget, men bare hvis han vant.

Finnmark har sin kolonihistorie, og sier nei til innlemmelse i en nordnorsk region. Det er lett å forstå. I Finnmark oppfattes Tromsø som en by som er seg sjøl nok, en by som ikke er plagsomt interessert i hva som skjer i resten av landsdelen.

Slik er ståa. «Nordlændingens Forening» består ennå. I Oslo. 150 år er lenge, men noen modningsprosesser trenger åpenbart enda lengre tid.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

I norsk politikk er det flertallet – og ikke mindretallet, slik statsråd Per Sandberg later til å mene – som bestemmer hva som skal være rett i Norge. Sandberg har muligens misforstått dette siden har prediker et syn som ikke representerer flertallets- men mindretallet syn.

0
252

Aslak Ante Sara og alle de andre i Fálá reinbeitedistrikt gjør oss veldig stolte over både samisk kultur, landsdelen og naturen vår.

9
1,297