For mange urfolksindivider er urfolksdrakten det fineste og mest personlige man eier, knyttet til familie og slektstilhørighet. Andres kultur eller hellige objekter skal ikke reduseres til morsomme maskotter som man skal kle seg ut som når man er på fest, skriver Ketil Lenert Hansen. Foto: Sametinget

Hvorfor er samer så hårsåre?

I helga har debatten rast i sosiale medier, etter at partileder og finansminister Siv Jensen postet et bilde av seg selv i indianerkostyme under Finansdepartementets høstfest.

Min urfolkskultur skal tas på alvor og bør stå høyere i kurs enn retten til å bære andres folkedrakt på karneval. Er det så mye å forlange eller er jeg ”hårsår” da og uten ”glimt i øyet”?

Er det greit at majoritetsmedlemmer kler seg ut i urfolksdrakt eller samekofte på fest, karneval eller årets kommende Halloween party? Dette har vært det store debattspørsmålet i sosiale medier, tv og kommentarfelter de siste dagene? 

Debattens kjerne ligger i om urfolks kultur og verdifulle symboler kan brukes som kostymer eller om dette er ”smakløst” gufs fra kolonist fortiden?

Vi kan lese i sosiale og redaktørstyrte medier at privilegerte nordmenn overgår hverandre i å latterliggjøre at urfolk føler seg krenket

For mange urfolksindivider, inkludert meg selv, er urfolksdrakten det fineste og mest personlige jeg eier. Den er knyttet til min familie og slektstilhørighet (gjennom flere generasjoner). Samekofta og pynten forteller hvem jeg er, hvor jeg kommer fra, om jeg er gift eller ugift og flere andre ting. Når jeg tar kofta på meg føler jeg meg stolt over min samiske identitet, kultur og en del av den arktiske urfolksverden.

Når noen kler på seg noe som skal forestille min samiske kofte eller andre urfolksplagg, ofte i en annen ukjent sosial kontekst (fest, revy, tv, utdrikningslag) enn den opprinnelige, kjennes det respektløst og galt.

Et skrekkeksempel på denne fikk jeg for noen få år siden da jeg gikk gjennom terminalen på Gardermoen flyplass. Der satt alle ekspeditørene på tax-free´n i kassene sine med fake samelue på og solgte alkohol, tobakk, sjokolade og kosmetikk. Da følte jeg skam over hvor liten respekt man har for samene som urfolk i Norge.

Jeg reagerte også sterk på at mitt eget familiebilde ble latterliggjort på riks TV. Dette ble omtalt som et humorgrep som jeg og samene måtte tåle.

Når noen lager humor på samenes bekostning, tullejoiker på tv iført fake kofte, bruker andres kulturelle elementer for moro, etteraper samen på revy, eller kommer med støtende kommentar i sosiale medier, er det forventet at man skal le av det som same. Fordi du blir lett sett på som hårsår og sutrete hvis du gir uttrykk at urfolkskultur skal tas på alvor.”Man sier at ”samer må tåle litt”, men hvorfor er det alltid minoriteten som skal tåle fra majoriteten. 

Min egen forskning viser at samer i dag opplever 4 ganger mer diskriminering enn majoritetsnordmenn. At samer utsettes for diskriminering i form av grove ord, samevitser, netthets og tullejoiking er en del av hverdagsrasismen som mange samer føler på kroppen.

Ofte er det når man tar på seg samekofta at krenkelsene skjer. Jeg har selv opplevd flere ganger at personer har tullejoiket bak min rygg eller kommet med nedlatende ytringer når jeg har pyntet meg i samekofta. Det er jeg ikke alene om som same å ha opplevd. For eksempel opplevde samiske barn i samekofte på 17. mai i Alta i år rasistiske tilrop, som ”Sirkusfolk” og ”fjellfinn” og en samisk jente ble slått i Tromsø under språkdebatten i 2011.    

Når et kostyme er laget til fest og moro, ofte basert på en stereotypisk og eksotisk fremstilling av en urfolksgruppe eller en kultur er dette ikke noe heder til den konkret gruppen eller kulturen. Men kan være med på å forsterke fordommer og stereotypier om den aktuelle kulturen, som majoriteten blir sittene igjen med som sannhetsbilde av den aktuelle kulturen. Kulturell appropriasjon er majoritetens privilegium. Og det er ikke krenkelseshysteri av minoriteten å si at det er ugreit. At majoriteten ikke forstår seg på de kraftige reaksjonene på Siv Jensen´s indianer kostyme fra den samiske verden. Og sammenliger det med bruk av sjørøver eller toga drakt. Velger jeg å tro er på grunn av uvitenhet om urfolk historie og kultur blant majoriteten.

Så hvorfor er det støtende å kle seg ut som en indianer eller for den saks skyld en same? Fordi andres kultur eller hellige objekter ikke skal reduseres til morsomme maskotter som man skal kle seg ut som når man er på fest. Min urfolkskultur skal tas på alvor og bør stå høyere i kurs enn retten til å bære andres folkedrakt på karneval. Er det så mye å forlange eller er jeg ”hårsår” da og uten ”glimt i øyet”?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer