La oss gå ett skritt tilbake og gjøre en innsats for å bevare Påskespillet som en kreativ måte å lære fag på og som et kulturelt innslag i kommunen vår, skriver pensjonert lærer og mangeårig deltaker i Påskespillet i Salangen kirke (bildet), Inger Bakkemo. Foto: Knut Solnes

Hvorfor setter ikke Salangen skole opp Påskespillet?

Etter å nøye ha vurdert de ulike elementene i Påskespillets oppbygning antar jeg at det må være sangene/salmene som her defineres som «religiøse aktiviteter». Om dette er tilfelle så stiller jeg meg undrende til at skolens ledelse ikke initierte en dialog rundt valg av sanger/salmer tilhørende Påskespillet.

Fremføring av Påskespillet i Salangen har vært en årlig begivenhet i 20 år. En mulighet for en litt annerledes undervisning, som avsluttes med at elevene har kunnet invitere foreldre, besteforeldre og andre inn i sin skoledag. Et positivt avbrekk i hverdagen som opplevdes som samlende for elever, familie og lærere. 

I år, rett før påsken, ble det klart at ledelsen ved Salangen skole har bestemt at Påskespillet ikke skal fremføres. Denne avgjørelsen har, meg bekjent, ikke vært kommunisert, løftet eller drøftet med parter som eksempelvis elever, foresatte/FAU eller andre som naturlig ville ønske å uttale seg om hvilken skole/skoletilbud elever skal ha. Etter å ha jobbet en årrekke ved Salangen skole er jeg nå pensjonert. Jeg må få lov å uttrykke min sorg over at et slikt fint tiltak med et ”pennestrøk” er fjernet. Videre er jeg forbauset over hvordan skolens ledelse har valgt å håndtere denne saken. Siden informasjonen fremkom like før påske har det vært mange sterke reaksjoner, og mange kommentarer på ulike media. Ved ulike nettsider har foreldre, og andre innbyggere i Salangen kommunisert ut frustrasjon og overraskelse over bortfall av Påskespillet. Jeg opplever det som svært beklagelig at en del av ytringene har vært av til dels ufin art.  

Debatten, som i utgangspunktet handlet om påskespillet i Salangen, har i media utvidet seg til å handle om enkeltpersoner og sammenlikninger av verdigrunnlag. I en artikkel av rektor Lars Georg Nordhus i «Nordnorsk debatt», i avisene Nordlys og Fremover, blir nettsiden «Frie Nasjonalister – politisk ukorrekt info» benyttet som sammenlikningsgrunnlag. Dette er avsporing, og hører ikke til når temaet er Påskespill eller ikke i Salangen. Ved en slik dreining blir dette en debatt om enkeltpersoners verdisyn. Utfordringen vi står ovenfor er å søke en løsning på hvilken skole vil vi at barna i Salangen skal ha? Hvilket skoletilbud skal elevene få? Og hvem har mandat til å bestemme dette? Hvilke prosesser er de mest fruktbare for de impliserte partene: At en slik endring bare blir informert om, eller at det er samarbeid og dialog rundt endringsprosesser slik at de ulike aktørene opplever å bli sett, hørt og møtt. I en artikkel på Salangen kommune sine nettsider: «Hvorfor Salangen skole ikke setter opp Påskespillet» uttaler rektor Nordhus at det var et feilgrep å ikke informere om avgjørelsen på et tidligere tidspunkt. 

Hva er nå Påskespillet egentlig? Påskespillet ble gjennomført første gang før påsken i 1998, i Salangen kirke. Bakgrunnen for dramatiseringen av påskebudskapet hadde sin opprinnelse i oppstart av nye Vasshaug skole (elevtrinnene 1. – 4. klasse) som ble tatt i bruk høsten 1997.  Skolen skulle etablere sine egne tradisjoner, uavhengig av Salangen skole (elevtrinnene 5. – 10. klasse). NRK-TV hadde vist fremføring av en påskeforestilling, i en kirke, av en skole på Østlandet. Flere av lærerne ved Vasshaug skole opplevde dette som interessant, og fikk kontakt med Bryn skole i Asker. Vi hadde en positiv dialog, og mottok manuskript, skisser, forslag til rekvisitter og sanger. Etter litt bearbeiding ble dette materialet til det Vasshaug skole kalte «Påskespill i ord og toner», en slags musikal som handler om hvorfor kristne feirer påske. 

I alle de 17 årene det var skole på Vasshaug ble dramatiseringen fremført hvert år i Salangen kirke, i tiden før påske. Tradisjonen ble videreført etter sammenslåing med Salangen skole, og fremført i årene 2015 – 2017, av 1. til 4. klassingene. Samlet sett har Påskespillet vært fremført 20 ganger. Publikum har i hovedsak vært foreldre, familie og andre inviterte – og kirken har alltid vært helt fullsatt. Vasshaug skole har opp igjennom årene fått utallige lovord både fra «fjern og nær», for denne fremføringen. 

For å se litt nærmere på hva Påskespillet er, så kan vi si at det i hovedsak består av 3 elementer: Dramatisering, skriftlesing og sang; herav 2 – 3 salmer. 

All undervisning styres av sentrale føringer. I Rundskriv F-15-07 fra Kunnskapsdepartementet  finner vi i kommentar til Opplæringsloven § 2 – 4: «Opplæringen i faget skal ikke være forkynnende. Det vil si at opplæringen ikke skal gi rom for religionsutøvelse, men skal gi kunnskap om tro, religioner og livssyn». Videre fremkommer det at religiøse aktiviteter kan være bønn, salmesang, gudstjenester og liknende. 

Rektor Nordhus har som en forklaring til avvikling av Påskespillet fremholdt at Påskespillet er forkynnende, og dermed i strid med sentrale føringer. Jeg ønsker derfor at vi ser litt på begrepet forkynnelse. Målfrid Brekke publiserte 24.11.2008 en artikkel om «Hva menes med forkynnelse i RLE» på nettsiden utdanningsnytt.no. Hun forklarer her at i L-97 (L = læreplan) blir det fastslått at undervisningen ikke skal være forkynnende. Utfordringen er at begrepet forkynnelse ikke er klart definert. Brekke understreker at å forkynne er en bevisst handling, en villet handling. Forkynnelse har til hensikt å vinne tilhengere til egen overbevisning. Dette innebærer i praksis at det er urealistisk å tenke seg at en lærer som ikke har til hensikt å forkynne, gjør det. Videre fremholder hun at det er viktig å skjelne mellom tekstens eget budskap og å forkynne. Formidling av tekst kan blant annet skje ved å lese den opp, gjenfortelle den eller ved dramatisering. Forkynnelse skjer først i de sammenhengene hvor en videre utredning eller fortolking av teksten finner sted. 

Med bakgrunn i denne forståelsen er det helt tydelig at Påskespillet i Salangen ikke er av forkynnende karakter. I dramatiseringen blir en historie fortalt, den blir ikke tolket. For ordens skyld vil jeg også informere om at Påskespillet ikke inneholder bønn eller velsignelse. 

I artikkelen på Salangen kommunes nettside heter det videre: «Skolens oppfatning er at Påskespillet bevegde seg mot grensen av det tillatte gjennom å flytte KRLE-undervisningen inn i kirken, samt at de yngste elevene var deltakende i religiøse aktiviteter.» 

Påstanden om at undervisningen foregår i kirken er direkte feilaktig. Med bakgrunn i at jeg som lærer på Vasshaug skole var med på gjennomføringen av Påskespillet i 17 år vil jeg understreke at undervisningen/øvingen alltid har foregått på skolens arealer. Ikke i kirken. Med bakgrunn i at kirkerommet er scene i Påskespillet så ble generalprøve og selve forestillingen gjennomført i Salangen kirke. 

Det er nå, etter min vurdering, avklart at Påskespillet ikke innehar forkynnende elementer og undervisningen foregår på skolens arealer. Når det gjelder begrepet «religiøse aktiviteter» så utdypes ikke dette i artikkelen. Etter å nøye ha vurdert de ulike elementene i Påskespillets oppbygning antar jeg at det må være sangene/salmene som her defineres som «religiøse aktiviteter». Om dette er tilfelle så stiller jeg meg undrende til at skolens ledelse ikke initierte en dialog rundt valg av sanger/salmer tilhørende Påskespillet.  

Videre i artikkelen fremholder rektor at Påskespillet er av ekskluderende karakter. Er det «de religiøse aktivitetene» det her siktes til, eller er det forestillingen og undervisningen som helhet? Som tidligere nevnt er forestillingen ikke forkynnende, undervisningen finner sted på skolens arealer, og den er faglig forankret i læreplanen. Slik jeg ser det står vi igjen med 2 elementer: sangene/salmene og deltakelsen i selve rollespillet rundt temaet «Påske». I de 17 årene jeg var med på planlegging, øving og gjennomføring av dramatiseringen så var det mulighet for at alle som ønsket det kunne reservere seg mot deltakelse. I god tid før undervisning/øving startet ble det ble sendt ut informasjonsskriv til foreldre/foresatte slik at alle som ønsket det kunne reservere seg mot deltagelse. I disse årene hadde jeg blant annet kontakt med elever og foresatte med annen religiøs tilhørighet, men kan bare huske en elev  som meldte om fritak. I møte med eksempelvis muslimske familier ble Påskespillet overveiende sett på som et svært positivt tiltak og en god undervisningsform. 

Etter min vurdering er lovverk og sentrale føringer fulgt slik de er intendert. En positiv og samlende tradisjon er fjernet uten dialog med berørte parter. Med bakgrunn i en «ovenfra og ned avgjørelse» har det i etterkant utspunnet seg en unødvendig debatt i media. Dette er ingen tjent med. Det skal styrke og klokskap til å kunne stoppe opp og si: Dette ble feil – la oss starte på nytt. 

Rektor Nordhus uttaler i avisene: «At elever, foreldre og kirken skulle ønske at en så fin fremføring som Påskespillet skulle fortsette, er forståelig.» Synes ikke skolen at Påskespillet er en fin fremføring? Om så mange aktører ønsker dette elementet i elevenes opplæring, og når alle føringer i lover og direktiver er fulgt: Hvorfor kan ikke Påskespillet fortsette? Salangen kommune har i mange sammenhenger vist hvilket stort spekter vi har i forhold til musikalske og kreative kapasiteter. Ved å invitere til dialog og dugnad er jeg sikker på at en revidert utgave av Påskespillet kan utarbeides. En versjon som ivaretar både historien og tar hensyn som bidrar til at alle kan føle seg inkludert i dette flotte konseptet. 

Jeg vil med dette innstendig oppfordre elever, foresatte, FAU, lærere, administrasjonen ved Salangen skole, musikalske og kreative krefter i lokalsamfunnet og andre som ønsker å bidra til gjeninnføring av Påskespillet, til å delta i en produktiv og kreativ prosess. La oss gå ett skritt tilbake og gjøre en innsats for å bevare Påskespillet som en kreativ måte å lære fag på og som et kulturelt innslag i kommunen vår.  

Det var et langt hjertesukk fra en pensjonert lærer og mangeårig deltaker i Påskespillet i Salangen.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse