Fra brevet til Havforskningsinstituttet: Vi forutsetter at Havforskningsinstituttet har satt seg inn Fiskeridirektoratets kart over rekefelt, gyteområder og oppvekstområder for fjordtorsk og hertil hørende fiskefelt. Likeledes forutsetter vi at HI kjenner til at Jægervatnet er Troms fylkes beste sjørøyevassdrag og Breivikvassdraget er Tromsø kommunes beste lakseelv. Foto: Wikipedia / Simo Räsänen

Hvorfor vil Havforskningsinstituttet delta i et prosjekt som har til hensikt å forurense og spre lakselus i en rein fjord?

Åpent brev til Havforskningsinstituttet

Vi forutsetter at HI har satt seg inn Fiskeridirektoratets kart over rekefelt, gyteområder og oppvekstområder for fjordtorsk og hertil hørende fiskefelt. Likeledes forutsetter vi at HI kjenner til at Jægervatnet er Troms fylkes beste sjørøyevassdrag og Breivikvassdraget er Tromsø kommunes beste lakseelv.

Akvaplan-Niva (ApN) har søkt Lyngen kommune om dispensasjon fra vedtatt interkommunal kystsoneplan for etablering av konvensjonelt oppdrettsanlegg til forskningsformål ved Ullsnes i Ullsfjorden, Troms. Lerøy Aurora (LA) som skal drifte anlegget har to ganger tidligere søkt om konsesjon på nevnte lokalitet, senest i februar 2016. Første søknad fra 2011 ble stoppet av Fylkesmannen. Siste søknad ble trukket til fordel for «forskningsprosjektet».

Det er med stor skuffelse vi ser at Havforskningsinstituttet (HI) skal delta i en forskning hvor hovedformålet er: «å skaffe kunnskap om hvordan fullskala havbruk påvirker en uberørt fjord over tid». På side 8 i prosjektbeskrivelsen til ApN ser det ut til at det kan bli (minimum?) to oppdrettsanlegg i fjorden dersom det første ikke gir forurensing nok for denne «forskningen». Vi stiller oss meget undrende til at Havforskningsinstituttet skal delta i et prosjekt som har til hensikt å forurense og spre lakselus i en rein fjord.

Historikk

I 2011 ble det kjent at Lerøy Aurora søkte om etablering av oppdrettsanlegg ved Ullsnes. Det ble da lagt ut underskriftslister mot oppdrett på lokalbutikkene i Ullsfjord/Sørfjord. Antall underskrifter viste at motstanden var meget stor.

I 2016 fikk vi vite at Akvaplan-Niva var villig til å «forske» på et åpent oppdrettsanlegg driftet av Lerøy Aurora, med det for oss lite innbydende hovedformål som nevnt ovenfor. (I en bisetning kunne nevnes at nevnte oppdrettsselskap ikke akkurat har skaffet seg goodwill sett på bakgrunn av oppslag i media i den senere tid.)

På denne bakgrunn ble det etablert en facebook-gruppe kalt: «Vi som ikke vil ha lakseoppdrett i Ullsfjorden». Gruppen har i skrivende stund 1273 medlemmer, hvorav flesteparten bor eller har nær tilknytning til fjordsystemet vårt. En underskriftskampanje mot oppdrett i Ullsfjordbassenget på Facebook samlet kjapt over 1600 underskrifter.

Skuffelsen var selvfølgelig stor da vi kunne konstatere at vårt eget universitet: Universitetet i Tromsø (UiT) skulle bidra til denne «forskningen», noe vi mente var et alibi for ApN for å gi «forskningsprosjektet» seriøsitet og legitimitet. Det samme gjelder selvfølgelig HI’s deltakelse.

Vår skuffelse avstedkom et åpent brev til UiT ved rektor Anne Huseklepp. Utviklingslagene rundt fjordsystemet sluttet seg til vårt brev. Brevet ligger vedlagt. Dette viser sammen med ovennevnte forhold en massiv lokal motstand mot dette «forskningsprosjektet».

UiT har etter dette trukket seg fra sitt delprosjekt «Marin fisk og økosystem» med begrunnelsen: «Når det gjelder dette konkrete prosjektet, har vi stor forståelse for at det oppleves som omkamp på en kystsoneplan som er fremkommet gjennom brede og demokratiske prosesser. UiT har derfor valgt å ikke delta videre i dette prosjektet.» HI er oppført som deltakende på dette prosjektet.

Spm. 1: Er HI villig til å delta i et prosjekt som strider mot den demokratisk vedtatte kystsoneplanen og folkeviljen til lokalbefolkninga langs fjordsystemet vårt?

HI’s deltakelse - etiske betraktninger

Alle norske forskere er underlagt de forskningsetiske retningslinjer. Dette må i særdeleshet gjelde virksomheter som mottar forskningsmidler fra det offentlige. De kritiske spørsmål vi stilte til UiT vedrørende forskningsetikk gjelder selvfølgelig også HI som institusjon, inkludert den enkelte forsker. Er det virkelig forskningsetisk korrekt å delta i et prosjekt hvis hovedformålet er: «å skaffe kunnskap om hvordan fullskala havbruk påvirker en uberørt fjord over tid»? (Se vedlegg 1: Brev til UiT.)

Spm. 2: Kan HI forklare oss hvorfor deltakelse i dette prosjektet, med ovennevnte hovedformål, er så viktig at en kan neglisjere de forskningsetiske retningslinjer pkt. 3, samt om ikke ønskede resultater kan fremskaffes fra etablerte oppdrettsanlegg?

HI’s delprosjekt - «Bunnforhold»

I flg. prosjektbeskrivelsen i søknaden til ApN skal HI være ansvarlig for forskning på påvirkning av livet på fjordbunnen.  Side 4 i prosjektbeskrivelsen sier: “Man har god viten om lokale miljøpåvirkningene fra fiskeoppdrett, først og fremst på bløtbunn (Holmer & Kristensen 1992; Kutti et al., 2007, Bannister et al. 2014).”  Det påfølgende avsnitt sier: “Lokaliteten hvor det er planlagt å etablere anlegget består primært av bløtbunn hvor der finnes gode metodikker, og på andre bunntyper kan bla video brukes.” (vår understrekning).

Spm. 3: Fra et geologisk ståsted: Hvor stor sannsynlighet er det at merdeavfall og miljøgifter blir spredt til områder som avviker fra «bløtbunn»? (Se det påfølgende punkt. Som legfolk antar vi at mindre strømutsatte områder enn Ullsnes bør bety enda mer «bløtbunn» da også jordbruksområdene i Sørfjord og Ullsfjord er gammel havbotn og «leirområder» fra siste istid)

Spm. 4: Fra legfolks ståsted: Vil det være en forskningsteknisk brist å bygge sin forskning på hypotesen om at miljøtilstanden før etableringen av et oppdrettsanlegg er «en uberørt fjord», dvs. en frisk fjord? (M.a.o. Vi antar at det finnes sammenlignbare fjorder mht. bunnforhold og øvrig liv i fjorden. Er det nødvendig å forske på det innlysende?)

HI’s delprosjekt -vurdering av strømforhold (jf. forrige pkt.)

HI skal i flg. prosjektbeskrivelsen også gjøre strømmålinger for å vurdere spredning av merdeavfall, miljøgifter m.v.: “I prosjektet gjøres en undersøkelse av lokaliteten før anlegget plasseres som inkluderer strømmålinger (jfr. fagområde Strøm og partikkelspredning),….”

Av søknaden side 1, siste avsnitt synes slike målinger allerede å være foretatt av Lerøy Aurora. Sitat: «Lokalitetsspesifikke data tilknyttet lokalitet Ullsnes sin egnethet som strømrapporter, miljøanalyser mv er utarbeidet av LA. Dokumentasjonen er stilt til rådighet for ApN» Gunstige strømforhold er m.a.o. brukt som argument for plasseringen.

Spm. 5: Hvilke nye strømmålinger er det HI skal foreta og hvilke forventninger er det til disse ut over det Lerøy Aurora synes å ha fremskaffet?

HI’s deltakelse i andre delprosjekter - Anadrom laksefisk.

Riksrevisjonens Dokument 3:1 (2016-2017) refererer til en rapport fra Havforskningsinstituttet: «Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2016. Fisken og havet, særnummer 2-2016.» Denne synes å være særlig negativ til oppdrettsnæringens påvirkning av anadrom villfisk. Apn skriver også i sin søknad: «Hovedproblemene med havbruksnæringen i forhold til vill laksefisk er lakselus som formeres opp i oppdrettsanleggene og infiserer og dreper vill laksefisk, samt rømt laks som bl.a. kan påvirke villaksbestandene (Anon. 2016)».

Spm. 6: Hvorfor vil HI bidra til et slikt prosjekt når konklusjonene ovenfor synes å være ganske klare og hva forventer HI at deres bidrag til dette delprosjektet skal skaffe av ny kunnskap (som jo er all forsknings mål)?

Forprosjekter og tidsperspektiv

ApN har for sitt «forskningsprosjekt» satt opp et GANTT-diagram for de forskjellige delprosjektene (vedlegg 12 til prosjektbeskrivelsen). Her går det frem at alle forprosjekter skal være ferdigstilt innen utgangen av 2017 slik at lakseproduksjonen kan igangsettes i mai 2018, om vi forstår dette vedlegget rett.

Spm. 7: Vi ber om HI’s vurdering med hensyn til om dette er en realistisk tidsplan for forundersøkelser for deres ansvarsområde «Bunnforhold», slik at all innhenting av nødvendige data, en tilfredsstillende vurdering av disse og konklusjoner er foretatt innen oppstart av oppdrett?

Nye opplysninger - men først noen gamle

Vi forutsetter at HI har satt seg inn Fiskeridirektoratets kart over rekefelt, gyteområder og oppvekstområder for fjordtorsk og hertil hørende fiskefelt. Likeledes forutsetter vi at HI kjenner til at Jægervatnet er Troms fylkes beste sjørøyevassdrag og Breivikvassdraget er Tromsø kommunes beste lakseelv. Likeså at Fylkesmannen har stengt alle sjørøyevassdrag i fylket slik at bestanden skal ta seg opp. (Se vårt brev til UiT).

Det var jo gammelt nytt. Det nye er at havforsker Ole B. Samuelsen ved HI gav reker dødelig dose med blandingen deltametrin og azametifos, som er hyppig brukt i oppdrettsnæringen. Dødsårsaken til ­de døde rekene kunne i ettertid ikke spores til nevnte giftstoffer. Kanskje har ikke akademikere og forskere den “eneste sannhet” når det benektes at lusemidler ikke påvirker rekebestanden. Er det mulig at erfaringer gjennom generasjoner om fiskeplasser og beretninger fra lokalkjente fiskere likevel må antas å ha sannhetsgehalt?

Spm. 8: Ut fra HI’s tidligere forskning, generasjoners erfaringer, nyvunnen kunnskap, føre var-prinsippet, demokratiske betraktninger ber vi HI forklare oss hvorfor det er nødvendig og etisk riktig å delta i et prosjekt som har til hensikt å forurense og spre lakselus en rein fjord for: «å skaffe kunnskap om hvordan fullskala havbruk påvirker en uberørt fjord over tid»?

Til slutt henviser vi til en eldre pressemeldingen fra Mattilsynet i fish.no den 6 november 2010:

Lakselussituasjonen har i det siste året vært alvorlig og utfordrende med høye lusetall og økende resistens. På tross av stor innsats og mange tiltak sprer resistensen seg til nye områder, og i de nye områdene er det problemer med å holde lusenivået nede. Dette er bekymringsfullt. Derfor har Mattilsynet frarådet enhver kapasitetsøkning i anlegg sør for Ullsfjord i Troms, forteller Fjetland.”

”Ullsfjorden er en naturlig barriere. Temperaturen nord for Ullsfjorden er lave slik at lakselus har dårligere vekstvilkår enn lengre sør. Det viser den faglige vurderingen utført av Havforskningsinstituttet.” 

Med vennlig hilsen

Utviklingslagene i/på:

  • Oldervik v/ Cyrille Petryniak,
  • Breivik v/ Tor Ivar Nymo,
  • Jøvik v/ Ellinor Larsen,
  • Lakselvbukt v/ Rigmor Sjåberg,
  • Søndre Reinøy v/ Torgunn Lillebye,
  • Noreidet Bygdeforening v/ Espen Sørensen
  • Norges Naturvernforbund v/Hermann Klemet Kitti Hansen, leder for Fiskeri- og oppdrettsutvalget  
  • Naturvernforbundet i Tromsø og omegn v/ Jon Arne Jørstad.

 

 

 

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer