På toppen av trussellista står russiske operasjoner, både med digitale og mer tradisjonelle virkemidler, rettet mot Norge. Og i nord er vi altså spesielt utsatt.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har levert sin årlige trusselvurdering. Essensen er slik: «Norge og norske interesser vil i 1917 utsettes for fremmed etterretningsvirksomhet som kan ha et stort skadepotensial. Aktiviteten vil blant annet rettes mot mål innenfor norsk forsvars- og beredskapssektor samt mot politiske beslutningsprosesser og kritisk infrastruktur».

Videre peker PST på hvem som utgjør den største trusselen på disse områdene: «Det er i første rekke Russland som har intensjon om og kapasitet til å utøve etterretningsvirksomhet med et stort skadepotensial for Norge og norske interesser».

PST sier altså at Putins Russland vil i 2017 drive omfattende spionasje og etterretningsaktiviteter mot norske forsvarsanlegg, vil prøve å påvirke stortingsvalget til høsten samt øve på å slå ut den norske elforsyningen og lamme internett i Norge, for å bruke noen typiske eksempler.

På personnivå er truslene rettet mot disse: «Det er særlig personer som er involvert i utvikling og iverksetting av norsk politikk knyttet til forsvar og sikkerhet, nordområdene og Svalbard samt naturressursforvaltning».

Da PST-sjef Marie Benedicte Bjørnstad holdt sin innledning under presentasjonen av den nye trusselvurderingen fokuserte hun flere ganger på nordområdene som en hotspot for disse russiske aktivitetene som altså kan påføre Norge alvorlig skade.

Omtrent samtidig med at PSTs trusselvurdering for 2017 ble publisert, kom det for en dag at hackerangrep hadde blitt iverksatt mot bl.a. Arbeiderpartiet, Forsvarsdepartementet og PST selv. Angrepene ble utført av en hackergruppe som benevnes som APT 29, som skal være nært tilknyttet russiske myndigheter.

Det er altså ikke viltre fantasier og oppblåste fiendebilder PST presenterer. Dette skjer nå. Angrepene i det digitale rommet som de som kom mot Demokratenes valgorganisasjon i USA i presidentvalgkampen, vil vi også måtte påregne mot valgene i Europa i løpet av dette året – i Nederland, Frankrike, Tyskland. Og Norge.

Tre dager etter at PST presenterte sin trusselvurdering kom den tilsvarende fra Etterretningstjenesten, kalt Fokus 2017. E-tjenestens vurdering av Russland samsvarer i stor grad med PSTs. «Tross en vanskelig økonomi vil Russland fremdeles prioritere å utvikle våpenteknologi (…). En tydelig satsing på Nordflåten vil påvirke også norske interesser.» (–)

«Vi ser en økning i russisk ubåtaktivitet og at fartøyene beveger seg lengre vestover. Samtidig har undervannsbåtene deres fått såpass godt utviklet teknologi at de blir stadig vanskeligere å oppdage», sa sjefen for E-tjenesten, generalløytnant Morten Haga Lunde til NRK. Han konstaterte også at Norge ikke har noe effektivt grenseforsvar mot angrep i det digitale domenet.

Trusler kan komme fra mange hold. PST rangerer trusselpotensialet i 2017 slik: Venstreekstremistisk terror er «svært lite sannsynlig» og høyreekstremistisk terror er «lite sannsynlig». Ekstrem islamistisk terror mot Norge er «mulig», men flere europeiske land er mer utsatt enn oss.

På toppen av trussellista står russiske operasjoner, både med digitale og mer tradisjonelle virkemidler, rettet mot Norge. Og i nord er vi altså spesielt utsatt.

Noen er av den formening at den militære, russiske opptrappingen i nord skyldes at Norge og NATO har blitt mer aggressive mot Russland, også i nordområdene. Det skal for eksempel gjennomføres militærøvelser i Finnmark med deltakelse av US Marines-soldater som nå har fått fast tilholdssted på Værnes i Trøndelag. Den norske regjeringen planlegger også å styrke grensevakten i Sør-Varanger med et jegerkompani.

Det er også tilfellet at den samme regjeringen har en ensidig skarp retorikk når Russland omtales. Men å tro at noe av dette fører til at Putin blir spesielt nervøs, er en kortslutning av det helt store slaget.

Putins Russland startet en voldsom oppbygging at sitt militære potensial i Arktis lenge før noe av dette skjedde. Den russiske presidenten har da også for flere år siden offentlig erklært at Russland må ha militær dominans i Arktis, som er et uhyre viktig interesseområde for stormakten.

Å innbille seg selv og andre at den samme Putin, eller noen av hans generaler, blir skvetten av at vel 300 amerikanske marinesoldater øver et par uker i Finnmark, og dermed skal utgjøre en trussel mot Russland, er intet annet enn fantasi på avveier. Og protestene fra russisk side er selvsagt bare spill for galleriet.

Derimot er det god grunn til at Norge bør være bekymret over hva den noe uforutsigbare og autoritære russiske presidenten kan finne på.

At Russland fortsetter å drive påvirkningsoperasjoner mot de europeiske demokratiene som skal holde frie, demokratiske valg i 2017, og kan finne på å blande seg direkte inn i valgkampen med desinformasjon og hackerangrep, er en fiendtlig handling av et kaliber som er totalt uakseptabel.

Men dessverre er det grunn til å tro at den russiske krigføringen i cyberdomenet bare vil øke, nå som president Trump igjen opptrer i media med godord om Putin. Når man plusser på alle uttalelsene til Trump om et irrelevant NATO, og hans åpne kritikk av en rekke sentrale europeiske ledere, må det til sammen være en utrolig oppmuntring til Putin, og en spore til å fortsette som han stevner.

Foreløpig er heldigvis ikke situasjonen slik at redselen bør ta oss. Men utviklingen kan gi grunn til uro og bekymring.

Så er det også blitt slik i 2017 at det faktisk er vanskelig å avgjøre om man bør være mest urolig over han som sitter i Kreml eller han som har flyttet inn i Det hvite hus. 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Nordlys skriver; Vidda Brenner! Det er helt greit det, men sett nå ikke lighteren i NRK.

0
132

I forrige uke ble det klart at Fremskrittspartiet og Høyre i regjering opphever vannscooterforskriften.

0
109