Taus: Bladet Vesterålen ba sjef ved Forsvarets Operative Hovedkvarter (FOH), Rune Jakobsen, svare på 12 spørsmål om den vedtatte Andøya-nedleggelsen. Jakobsen vil imidlertid ikke svare. Foto: Forsvaret

Kan vi stole på toppledelsen i Forsvaret?

Vi befolkningen er ikke interessert i å høre hva de ønsker seg i en fredssituasjon - vi vil vite hva som kreves for å forsvare landet.
Spørsmålet stilles i lys av at Sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), Rune Jakobsen, ikke vil besvare en rekke fundamentale spørsmål rundt saneringen av Andøya flystasjon som Stortinget besluttet i november 2016 som Bladet Vesterålen har stilt.
 
Via sin sjef ved kommunikasjonsseksjonen i FOH svarer han: “Sjef ved FOH er med i forsvarssjefens ledergruppe, og han har gitt sine innspill. Han har derfor ikke noen kommentar utover det forsvarssjefen har sagt i sakens anledning.”
 
Svaret er oppsiktsvekkende og faktisk ganske rystende: Det viser stor grad av forakt overfor befolkningen, spesielt i nord, som faktisk ser med en viss engstelse på svekkelsen av forsvarskapasitetene. Det er all grunn til å minne om Sjef FOHs ansvar som den fremste rådgiveren til Forsvarssjefen innen operative spørsmål, herunder å ha et best mulig situasjonsforståelse innen våre hav og luftområder for derved kunne handle og håndtere eventuelle kriser på en adekvat måte. I dette ansvaret ligger også operativ forsvarsplanlegging inklusiv innsetting av allierte. Kort sagt skal han forberede vårt land for krig.

Nåværende Sjef FOH har vel knapt hatt muligheten til å uttale seg om Forsvarsjefens fagmilitære råd da han gikk av som Generalinspektør for Hæren i september 2015 og som da FMR ble utarbeidet ikke hadde noe operativt ansvar. At hans forgjenger har uttalt seg synes rimelig, men at Sj FOH har “sagt sitt” er med all respekt en overdrivelse. Han har ikke gitt noen operative vurderinger rundt beslutningen om å sanere basen på Andøya ganske enkelt fordi FMR praktisk talt er kjemisk fri for enhver operativ analyse. Dokumentet sammen med beslutningsgrunnlaget utarbeidet av PricewaterhouseCoopers (PWC) er stort sett bygd opp på bedriftsøkonomiske premisser.

Ingen politikkområder skaper så mye usikkerhet og engstelse i befolkningen som hvordan Forsvaret brukes, og hvordan det utvikles for framtida. Saken rundt Andøya har vist det til det fullkomne. Alle organisasjoner er avhengige av lojalitet. Lojalitet blir ofte forstått som plikttroskap, redelighet, hensynsfull opptreden. Uten lojalitet kan det bli anarki. Uten intern og ekstern tillit kan Forsvaret som organisasjon ikke fungere.

Om grensene for offiserers ytringsfrihet uttalte forsvarssjefen nylig: «Når jeg tar en avgjørelse og fremmer min anbefaling, har vi tradisjon i Forsvaret for å stoppe den interne militære debatten. Når regjeringen fremmer sin anbefaling til Stortinget, er debatten overført til det politiske plan. Når Stortinget gir sin tilslutning til planen, er det mildt sagt ubetimelig at militære ledere argumenterer mot dette.» Det kan nok argumenteres for at den militære debatten bør foregå før forsvarssjefen konkluderer. Men det må i tilfelle være under den uttrykkelige forutsetning at eventuelle ulike synspunkter da blir kjent.

Når det helt åpenbart er kommet feilaktige slutninger, tall som er åpenbart oppkonstruert mm er det en klar plikt til å påpeke dette. Tanken om at offentlig ansatte fagfolk bare skal uttale seg offentlig når vedkommende politiske overordnede finner det hensiktsmessig, er en oppskrift på et system som vil gjøre det altfor lett for særinteresser å vinne fram på grunn av utilstrekkelig debatt. Da får vi en sikker gjentagelse av slike påfallende feilgrep som vi har sett i vårt Forsvar alt for mange skremmende eksempler på. Sjef FOH har et helt spesielt ansvar. Hans lojalitet går også mot befolkningen og de avdelinger og soldater han skal sende i strid. Derfor har han også en oppgave og moralsk plikt til å gi sitt faglige syn til kjenne spesielt når han uttaler at han har sagt sitt,

Ja, hva har han så sagt? Er det ikke betimelig at han flagger nettopp sitt operative syn ut til politikere som skal for Forsvaret ta en dramatisk avgjørelse for forsvarsevnen? Hvor skal flyene lande i krise/krig avfeies ved at han har “sagt” sitt. Vi andre bare klør oss i hodet og skjønner ikke så mye.

Nei, han overlater det til en kommunikasjonsrådgiver for å si nettopp han har sagt sitt. Igjen, hvis han har vansker med selv å si noe, kunne jo denne arme kommunikasjonsrådgiveren gjenta hva han har sagt til FSJ - om ikke alt. I den moderne byråkratiforståelsen (Forsvarets ledelse er en del av denne) er det kultur for lydighet mot makten. Makten er jo for folket, og lojaliteten mot folket blir da en kulturell kortslutning, som lydighet mot staten. Det blir her særlig lett for at makten blir for opptatt av seg selv. Denne oppfattelse er i den byråkratisk/statlige kultur så innbakt at man ikke får øye for det, men heller opplever fri tale og varsling som ulydighet og illojalitet.

Men er det riktig? Nei, fri tale og si sin mening er fundamentet for at riktige beslutninger tas. Andøya skal snart opp igjen i Stortinget og mye har skjedd siden 2015 da FMR forelå. I Forsvaret sitter det en lojalitetskultur «i veggene». Det er institusjonalisert. I kombinasjon med «trygg jobb» og karriere, og redselen for å bli forbigått og falle i unåde hos makten, er det best å tie stille i den baksnakkende lojalitetskultur.

Jeg har lyst å sitere Siv Jensen (FRP) da hun satt i opposisjon om denne kulturen i Forsvaret:

 
“Det er uverdig i et fritt og åpent demokrati, det minner om tilstander i andre land som vi ikke vil sammenligne oss med. Det er en knebling av debatten, og er det ett område som virkelig trenger debatt så er det Forsvaret, for alle vet at det er skadeskutt. Det er som en trykk-koker man har prøvd å sette lokk på: Det går en stund og så eksploderer det”.
 
Nå sitter hun selv i posisjon og har kunnet gjøre noe med det! Lite utfyllende og presis informasjon fra Forsvarsdepartementet har vært et vedvarende problem i mange år.
 
Mye av informasjonen som stortingspolitikerne får fra Forsvarsdepartementet og forsvarsledelsen er vinklet av medierådgivere og kommunikasjonsfolk. Det gjør det vanskelig å komme til bunns i hva sakene egentlig handler om. Ikke minst har vi sett dette i Andøy saken hvor man etter å ha sluppet opp for rasjonelle argumenter viser til luftvernbehovet som ingen av oss som har kunnskap om dette helt får tak i. I et svar jeg fikk fra politisk rådgiver Audun Halvorsen I FD siterer jeg:
 
“Den nye Langtidsplanen for Forsvaret innebærer et betydelig økonomisk løft for Forsvaret og svarer på de fleste av de bekymringene som reises. Vi kjenner oss heller ikke igjen i påstanden om manglende åpenhet i forsvarsdebatten. Denne regjeringen har aktivt lagt til rette for og bidratt til en debatt med en helt annen åpenhet om reell tilstand og utfordringer i Forsvaret enn den forrige regjeringen. Det har heller aldri vært en bredere offentlig debatt, eller så mange debattinnlegg og redaksjonell omtale om Forsvaret i mediene som vi har sett de siste årene.”
 
Dette er Keiserens nye klær i byråkratenes versjon!
 
Så tilbake til min overskrift. Nei, jeg tror ikke vi kan stole på toppledelsen i vårt Forsvar. De har mistet mye av sin legitimitet ute blant befolkningen de skal forsvare og har lite troverdighet som fagpersoner som skal kunne gi våre beslutningstakere den riktige retningen for et sterkt Forsvar. Vi befolkningen er ikke interessert i å høre hva de ønsker seg i en fredssituasjon - vi vil vite hva som kreves for å forsvare landet. Derfor stoler mange av oss ikke på lederskapet i Forsvaret. En sørgelig konklusjon i en tid hvor andelen nordmenn som mener det er «meget viktig» med et sterkt Forsvar, har steget fra 62 til 75 prosent etter “Krim” og at åtte av ti nordmenn av Norges NATO-medlemskap styrker det militære forsvaret av Norge.

Og Sjef FOH? Han gjør en stor feil ved å bruke sin kommuniukasjonsrådgiver for å si intet.
 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse