Ikke sjelden får jeg høre – fra seriøse og ellers velmenende mennesker - at jeg er «blond» (akk hadde det vært så vel), at jeg er blåøyd (det er jeg), og at jeg utgjør en fare for det solidariske velferdssamfunnet (kanskje de mener det usolidariske overflodssamfunnet? ), og det verste av alt: at jeg er naiv...

En av Nordlys sine kommentatorer har i avisa 15. september et innlegg om klimaet i den norske innvandringsdebatten. (På Facebook er den også framhevet/delt av noen kommentatorkollegaer i avisa, kan det være en slags «I’ll scratch your back if you scratch mine»?).

Artikkelen har utgangspunkt i en enkeltstående rapport i et norsk forskningsprosjekt, og denne rapporten sier bl.a. at innvandring er et betent politisk tema som ganske mange kvier seg for å diskutere i frykt for å få et negativt stempel på seg. Det gjelder spesielt de som er kritiske til innvandring. 

Kommentatoren krydrer artikkelen videre med egne erfaringer:

«Dette er ikke overraskende. Personlig møter jeg mennesker, nesten hver eneste dag, som henvender seg til meg: på gaten, i supermarkedet, på epost eller sosiale medier, og forteller at de støtter mine  kritiske kommentarer av islamisme og radikal islam. Det er så bra at noen sier fra, sier de. For selv tør de ikke!»

Jeg synes det er prisverdig at kommentatoren tar opp temaet, sjøl om det vel ikke er første gang at kommentariatet i avisa framhever dette i samfunnsdebatten. Faktisk har de  vært så sterke meningsbærere at flere (bl.a. redaktøren i High North News, Arne O. Holm)  har rettet skarp kritikk for at de har bidratt til sterk negativ vinkling, bl.a. av flyktningesituasjonen ved Storskog i fjor. Men jeg synes det er bra at det fokuseres på at folk som deltar i samfunnsdebatten ofte kan bli stemplet på en høyst usaklig måte. Slikt bør ikke skje.

Men jeg synes jo at kommentatoren ser – og har i lengre tid sett – noe ensidig på dette. Har kommentatoren snakket «på gata, i supermarkedet , på epost» osv. med noen av de som forfekter mer såkalte «innvandringsvennlige» standpunkter om hvordan de opplever debatten og hvilke karakteriseringer de må tåle når de forfekter sine standpunkter?

Som «medlem» i sistnevnte gruppe har jeg jo en viss erfaring i så måte, og jeg kan jo bruke meg sjøl som eksempel på hva mine meningsfeller kan få slengt etter seg. Jeg vil ikke sette på trykk noen av de verste karakteristikker, det har kommet fra folk som man ikke bør ta seriøst og det kommer heldigvis heller ikke så ofte. Men ikke sjelden får jeg høre – fra seriøse og ellers velmenende mennesker - at jeg er «blond» (akk hadde det vært så vel), at jeg er blåøyd (det er jeg),  og at jeg utgjør en fare for det solidariske velferdssamfunnet (kanskje de mener det usolidariske overflodssamfunnet? ), og det verste av alt: at jeg er naiv.

Jeg er fan ikke naiv! Jeg har synspunkter og har tatt standpunkt i spørsmålet ut fra hva jeg mener er riktig for at vi skal kunne beholde et solidarisk velferdssamfunn i landet. At både folk og Nordlys sine kommentatorer er uenige i dette er greitt, men jeg skal ha meg frabedt slik karakterisering!

Så mitt spørsmål til kommentariatet i Nordlys er om de kan tenke seg også å fokusere på at stemplinga i debatten skjer «andre veien» ?

Og til sist: Hva med de det gjelder? Hva med flyktinger, asylsøkere, innvandrere? Hvilken stempling føler de at de er utsatt for i denne debatten? Tør de å hevde sine synspunkter, uten risiko for å bli stemplet som ond, naiv, eller få andre negative karakteristikker på seg? Kan kommentatoren tenke seg å skrive noe om dette eller vil det i fortsettelsen være slik at det kun problematiseres når det gjelder de stakkars folkene som tilfeldigvis har sammenfallende synspunkter med Nordlys sin kommentator?   

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Advokatforeningen i Norge advarer mot å legge ned det juridiske fakultetet i Tromsø.

4
281

Hurtigrutens forhandlinger med Tromsø Havn har havarert. Nå vil ikke Hurtigruten benytte seg av Tromsø Havn sine tjenester, inkludert den splitter nye passasjerterminalen som er under bygging.

4
256