Flere store internasjonale polare forskningsprosjekt er nå på trappene. Et av dem er Year of Polar Prediciton (YOPP). Her er målet å forbedre værvarsling i Arktis. Illustrasjon: Clivar.org

I polardiplomatiets tjeneste

Å utvikle gode politiske løsninger i Arktis er en krevende. Uavhengig av de offisielle kanalene pågår det også et ofte oversett diplomatisk undergrunnsarbeid. Nye internasjonale forskningsekspedisjoner baner vei for økt samarbeid i nord.

Norge har forbedret forholdet til Kina samtidig som det tidligere gode forholdet til Russland har blitt forverret. USA har distansert seg fra alle mens konflikten mellom Grønland og Danmark om uavhengighet virker å være fastlåst.

På tross av et sterkt omskiftelig geopolitisk landskap, ble man gjennom Arktisk råd i 2017 enig om en resolusjon som skal sikre gode vilkår for å drive forskning i Arktis på tvers av landegrenser. Selv om denne avtalen primært er myntet på forskerverden, har overenskomsten betydning langt utover forskningens særegne interesser.

Den nye internasjonale avtalen er juridisk bindende, og den skal tilrettelegge og sikre vitenskapelig samarbeid mellom de åtte arktiske statene Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island, Russland, USA og Canada.

I samme periode som avtalen har blitt til, har spenningen i og mellom landene involvert i arbeidet vekslet mellom hurtig forverring og kjølig balanse. Norge har forbedret forholdet til Kina samtidig som det tidligere gode forholdet til Russland har blitt forverret. USA har distansert seg fra alle mens konflikten mellom Grønland og Danmark om uavhengighet virker å være fastlåst.

Disse maktlinjene, og andre, er bakteppe for de nasjonale kravene som er fremmet om hvem som har krav på hva i Arktis. Og alt dette skjer samtidig med at Polhavet endrer seg i rekordtempo, et tempo som setter enhver regjering eller statsoverhode på prøve. Vil likevel den nye resolusjonen sikre økt samarbeid i Arktis?

Uregulert diplomati

Historisk sett har forskning alltid vært en divisjon for uregulert diplomati. Under, og spesielt i kjølvannet av den fransk-prøyssiske krigen (1870-1871) samlet forskere fra 12 nasjoner, Norge inkludert, seg om en koordinert innsats for bedre å forstå de polare områder. Dette ble kjent som det første internasjonale polaråret. Innsatsen var upåklagelig. Samarbeidet skapte varige bånd. Siden kom det flere polarår, sist i 2007–08.

På 1950-tallet, det kaldeste tiåret av den kalde krigen, ble en tilsvarende innsats planlagt og realisert. Forent i søken etter ny innsikt og kunnskap om en verden som var «hyllet inn i evig snø», etablerte forskerfellesskapet diplomatiske veier som åpnet for samarbeid og kulturutveksling på tross av steile fronter på høyere politiske plan.

Noen av disse eksisterer det ennå spor etter – slik som arbeidet med de internasjonale polarårene – en bekreftelse av hvor levedyktige slike unormerte kanaler på tvers av politiske og militære skillelinjer kan være. Den nye resolusjonen til Arktis råd kan derfor forstås som en anerkjennelse av behovet for slik akademisk undergrunnsaktivitet.

Levedyktig samarbeid og bindende avtale

Den stadige utviklingen av felles utdanningstilbud, forskning og kunnskapsdeling i regi av ideelle organisasjoner som University of the Arctic, Internasjonal Association of Arctic Science og International Arctic Social Sciences Association må fremheves til tross for at innsatsen ofte er usynlig for den store offentlighet.

Det er nærliggende å tenke at uten det internasjonale arbeidet de har stått for de siste 20 åren ville de geopolitiske spenningene knyttet til Arktis vært større. Dette internasjonale samarbeidet er også en del av bakteppet for at en arbeidsgruppe i perioden 2014-2017 arbeidet frem et legalt rammeverk for forskningssamarbeid som ble signert på ministermøtet i Fairbanks, Alaska i juni 2017.

Kort oppsummert forventer vi at avtalen vil øke effektivitet og måloppnåelse i utviklingen av nødvendig vitenskapelig kunnskap om Arktis. Den omfatter praktiske forhold som f.eks. innreise og utreise av personer og materiell på landenes territorier, tilgang til nasjonal sivil infrastruktur og fasiliteter for forskning, inkludert logistiske tjenester, tilgang til forskningsområder på land, kyst, i atmosfæren og havet og tilgang til forskningsdata.

Sammen inn i Polhavet

Disse punktene er konkrete og viktige, men vil avtaleverket fungere etter hensikten? Hvordan vil det bli testet, og vil det bestå?

Flere store internasjonale polare forskningsprosjekt er nå på trappene. Year of Polar Prediciton (YOPP), Multidisciplinary drifting Observatory for the Study of Arctic Climate (Mosaic) og Synoptic Arctic Survey (SAS) vil alle på ulikt vis teste effekten og realiteten omkring denne avtalen. Norge spiller en viktig rolle i disse, enten direkte eller via samordning med vårt nasjonale forskningsprogram «Arven etter Nansen» som bringer Norges nye isgående forskningsfartøy Kronprins Haakon i felt. Alle bærer med seg en stolt tradisjon av tverrfaglige og flernasjonale forskningsekspedisjoner inn i Arktis.

YOPP skal forbedre værvarsling i Arktis mens MOSAIC vil fryse inn et stort forskningsfartøy i en transpolar drift ikke ulikt Nansens Fram-ekspedisjon. Begge prosjekt vil med stor sannsynlighet bring ny, etterlengtet kunnskap. SAS har som ambisjon å forstå den pågående omdanning av Arktis med vekt på oseanografi, marine økosystemer og karbonkretsløpet i havet. Dette initiativet bygger på det enkle faktum at nesten hvert eneste år sender samtlige åtte arktiske nasjoner, i tillegg til Japan, Kina, Sør-Korea, Tyskland og England, forskningsfartøy inn i Arktis. Enighet om felles mål og protokoller vil sikre maksimal utnyttelse av forskningsinnsatsen, og stimulere og åpne for politisk samarbeid om infrastruktur, utdanning og kunnskapsspredning.   

Testpiloter

De kommende års internasjonale forskningsekspedisjoner vil alle være gode testpiloter for den nye resolusjon fra Arktis råd. Dette samarbeidet kan være med på å sikre at polarforskningen fremdeles kan være en diplomatisk fortropp for samarbeid og vennskap, samt en påminnelse om at felles innsats for et felles gode bør gå foran kortsiktige nasjonale mål. Det bør stå høyt på agendaen når arktiske ministere på nytt møtes i Berlin i oktober.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse