MISTER DYR: Reindriften har i mange år slitt med store tap. Foto: Ola Solvang

I prioriterte beiteområder skal det være lav terskel for å ta ut rovdyr for å avverge skade

Langt færre sau og tamrein er påvist tatt av rovvilt i årets beitesesong sammenliknet med i fjor. Det er svært gledelig.

Det er rom for en tydeligere soneforvaltning. Det vil si at man i større grad skiller rovvilt og beitedyr i tid og rom.

Det er ingen hemmelighet at det eksisterer sterke motpoler i synet på norsk rovviltpolitikk. Mitt utgangspunktpunkt er at vi skal føre en politikk som best mulig balanserer hensynet mellom bevaring av rovvilt og hensynet til beitedyr.

Derfor er det gledelig at tallene på landsbasis tyder på at tap av sau og tamrein i år er betydelig redusert sammenlignet med fjoråret. Fram til 10. november i år var nedgangen i påviste tap av sau og tamrein til rovvilt på henholdsvis 26 og 36 prosent, sammenliknet med i fjor på samme tid. Videre ser vi at antall søknader om erstatning for sau tapt til rovvilt også er sterkt redusert.

I Oppland, som fikk svært mye oppmerksomhet i fjor på grunn av store tap til rovvilt, er påvist tap nesten halvert. Også her er antall sau som er tapt til rovvilt og søkes erstattet, i år kraftig redusert sammenlignet med i fjor. Alle fylker – med unntak av Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Vest-Agder og Østfold – har gått ned.

Jeg har likevel stor forståelse for at for dem som opplever store tap, er det en mager trøst at tallene på landsbasis har gått ned.

I befolkningen er det et ønske om å ta vare på rovvilt i Norge. En undersøkelse gjort av NINA i 2010 viser at et betydelig flertall i befolkningen vil ha rovviltbestander som minst er på dagens nivå. Naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen danner de overordnede rammene i rovviltforvaltningen. I tillegg skal vi gjennomføre en forvaltning i samsvar med rovviltforliket fra 2011 som et enstemmig Stortinget stod bak. Det betyr at vi skal føre en politikk innenfor ganske klare rammer.

Stortinget har bestemt konkrete mål for hvor mange jerv, bjørn, ulv og gaupe vi skal ha i Norge. Bestandsmålene for rovvilt er satt lavt av hensyn til beitenæringen. Selv når bestandsmålene er nådd, vil de store rovdyra forbli på rødlisten for truede arter i Norge. Samtidig er det slik at de norske bestandsmålene er utformet med forståelse om at Norge deler rovviltbestander med nabolandene våre.

Bestandene av gaupe og bjørn ligger i dag godt under de vedtatte bestandsmålene, mens ulvebestanden er eksakt på målet. For jerv ble det i 2014 registrert 13 ynglinger over bestandsmålet i Norge. Av disse er det imidlertid gjort 12 såkalte hiuttak der mor og/eller valper er avlivet, slik at bestanden ved inngangen til beitesesongen for sau var svært nær bestandsmålet. Det betyr at vi må føre en politikk som gjør at vi øker antall ynglinger opp til bestandsmålet for gaupe og bjørn.

For ulv skal regjeringen i 2015 fremme en sak for Stortinget om bestandsmål for ulv, inkludert ulv i grenserevir, og ulvesonen. Når det gjelder jerv er jeg opptatt av å få lisensfellingen mer effektiv, slik at hiuttakene over tid kan reduseres. I første rekke gjennom økt kompetanse hos jegerne og deling av erfaring. Samtidig vil jeg vurderer å åpne noe mer for bruk av snøskuter og kunstig lys under åtejakt.

Det er rom for en tydeligere soneforvaltning. Det vil si at man i større grad skiller rovvilt og beitedyr i tid og rom. 

Vi ser at om lag halvparten av sauetapet til jerv og gaupe skjer i områder prioritert for rovvilt. Men med en bedre tilpassing av beitenæringen, tror jeg det er potensial for kraftig reduksjon av tapstallene i disse områdene. Et annet sentralt tiltak er omstilling av utmarksbasert sauehold, og regjeringen har derfor foreslått å øremerke sju millioner kroner til dette i budsjettet for 2015. Samtidig skal rovviltforvaltningen være med på å legge til rette for at vi kan ha levedyktige næringsvirksomheter i landbruket.

I prioriterte beiteområder skal det være lav terskel for å ta ut rovdyr for å avverge skade. Vedtak om felling skal skje raskt, og det er viktig at det går kort tid mellom skade og igangsetting av felling. Videre har vi i større grad enn den forrige regjeringen åpnet for uttak av rovvilt i forkant av beitesesongen for sau.

Kvotejakt og lisensfelling av rovvilt er viktig tiltak å avverge skader på beitedyr. Derfor er etikken for felling av rovvilt strukket ganske langt sammenlignet med jakt på annet vilt. Et tydelig eksempel på dette er hiuttak av jerv der mordyr og valper graves ut og avlives. Det er viktig å understreke at slike uttak gjennomføres av profesjonelt personell i Statens naturoppsyn.

Forvaltningen av både rovvilt og beitedyr vil aldri bli konfliktfri. Men gjennom en kunnskapsbasert og etisk forsvarlig forvaltning av rovvilt, samt en gjennomføring av så effektive tiltak som mulig for å beskytte beitenæringen, er regjeringens mål at konfliktnivået skal være lavest mulig. Og jeg mener vi er på god vei.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer