Én ting vet vi derimot fungerer: 339 skvadronen på Bardufoss og et mannskap som kan Nord-Norge.

- Alt gikk i full fart, og at det gikk bra har vi 339-skvadronen å takke for.

I januar fortalte Lars Asplund til Nordlys hvordan et Bell-helikopter ble redninga da han holdt på å miste kone og barn under fødselen. I dag er dattera Yvonne blitt mamma og han bestefar. Både store og små har samme trygghet i dag som den dramatiske dagen i 1985.

Når Høyre og FrP-regjeringen legger frem landmaktutredningen fredag, kan det ikke bare handle om at Hæren må ha egne helikoptre på Bardufoss for å ivareta sine taktiske oppgaver. Det må også handle om sikkerhet og beredskap på innlandet, langs kysten og til havs.

Derfor bør ikke de ni Bell-helikoptrene flyttes fra Bardufoss til Rygge – der det allerede finnes ni Bell-helikoptre fra før av. Hvor det i tillegg blir tre nye politihelikoptre tilgjengelig på det nye beredskapssenter på Taraldrud, og hvor Politidirektoratet har opsjon på å kjøpe tre til. På Østlandet har de helikoptermiljøer å spille på ved krise. I Nord-Norge har vi ikke samme utvalg. Naturen vår er høye fjell, ulendt terreng og ishav. Avstandene er lange og værforholdene barske.

Én ting vet vi derimot fungerer: 339 skvadronen på Bardufoss og et mannskap som kan Nord-Norge.

7. juli slo statsminister Erna Solberg (H) fast at ingen Bell-helikoptre skulle være igjen på Bardufoss. Også regjeringspartner FrP er på samme linje. Kampen om helikoptrenes fremtid blir tøff.

Heldigvis har Bardufoss mange venner. I Troms har Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, KrF og Venstre funnet sammen om Tromsdokument 1 og 2 for Forsvarets fremtid. Begge med tydelig støtte til Bardufoss. Landsmøtet til Arbeiderpartiet har for 2017-2021 programfestet Bardufoss og at NATOs toposentmål skal oppfylles. Også andre partier har gjort tilsvarende.

Min anmodning er at alle partier som har stått på Bardufoss sin side, fortsatt holder sitt løfte når landmakta legges frem. Da er det flertall for Bardufoss og bare Høyre/Frp som er imot. Ta på alvor at folk i Nord-Norge er de med lavest tiltro til at Forsvaret kan beskytte dem, ifølge Forsvarets innbyggerundersøkelse 2017. La ikke milliardinvesteringene på Bardufoss gå til spille. Ikke flytt helikoptrene fra der de brukes mest – til dit de brukes minst, slik tallene til forsvarsministeren viser. La helikoptrene bli på Bardufoss!

Tromsø kommune engasjerer seg for Bardufoss fordi vi ser at dette både handler om Forsvaret og sivilsamfunnet. Vi er et folk som oppholder oss mye ute i naturen. Til Tromsø og omlandet kommer det stadig flere turister som gjør det samme.  Økt aktivitet i Nordområdene forsterker behovet for helikoptrene.

Tromsøværingene har også et forhold til Bell-helikoptrene. Når vi ser dem gå inn for landing utenfor UNN, så vet vi at noen har fått den beste hjelpen som finnes. Når helikoptrene hilser oss i formasjon på julaften, så vet vi at noen passer på når julefreden har senket seg.

- Norge er jo et distriktsland, og da må folk føle det trygt å bo i distriktene, sier Yvonne som i dag takker 339-skvadronen for livet.

Lytt til henne - ikke fjern noe som fungerer. Behold helikoptermiljøet på Bardufoss!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Det er vel et tegn på at man eldes, - det at man ser seg tilbake og sammenlikner ”før og nå.” Jeg har lenge hatt meninger om innvandring og integrering, - og det var ikke alltid like greit. De siste 3 til 4 årene har det imidlertid skjedd en endring.

0
13