Tirsdag denne uka lanserte regjeringen sitt nye nordområdeforum. Det skal bestå av den politiske ledelsen i UD, kommunaldepartementet, Sametinget og de tre fylkene i nord.

Det er ikke vanskelig å forstå at regjeringen har behov for fokus på nordområdene. Høyre har foretatt seg lite på området de siste par årene, og om bare ett år er det stortingsvalg. Men vi er redd dette forumet blir en resolusjonskvern som baserer seg på ufarlig konsensus som ikke utfordrer sentralmakten. Noe gjennombrudd for nordnorske interesser i en nasjonal sammenheng er det ikke. Dessuten er det ikke noe nytt at ulike regjeringer henvender seg til beslutningstakere i Nord-Norge og ber om innspill i nordområdepolitikken. Erfaringer viser at det med unntak av satsing på forskning og høyere utdanning er lagt igjen få spor fra de mange utvalgene som er satt ned.

En ny arena for dialog burde ha invitert bredere enn det regjeringen legger opp til. De tre små fylkeskommunene i nord har en tendens til å overvurdere sin egen betydning. Hver for seg er de ingen stor muskel i rollen som samfunnsbyggere. Særlig ikke når de nå velger å tviholde på alenegang i en situasjon hvor regionaliseringsprosesser og sammenslåinger av fylker skyter fart i landet for øvrig. En felles nordnorsk region ville gitt politikere i nord enn helt annen tyngde på en nasjonal arena, men der er vi dessverre ikke ennå.

Det finnes dessuten annen regional kompetanse innenfor forskning og næringsliv som regjeringen i tillegg burde henvendt seg til, dersom man ønsker faste møteplasser. Stikkord er for eksempel Mo Industripark, UiT Norges Arktiske Universitet, jernbanemiljøene i Narvik, og anvendte forskningsselskaper som Norut og Nordlandsforskning. Her finnes det store mengder kunnskap om hvordan både industri, økonomi og infrastruktur i nord kan forsterkes og internasjonaliseres. Særlig er mangelen på gode logistikk- og transportløsninger i nord et grunnleggende problem.

En offensiv politikk i nord må ha ambisjoner om transport med kapasitet til å takle store volum. Dette er helt avgjørende for videre vekst, med tanke på et framtidsscenario der Nord-Norge blir en verdensledende leverandør av fisk og sjømat til internasjonale markeder. Det er derfor et stort behov for opprusting av fylkesveier, havner, flyplasser og jernbane. Når det gjelder frakt av varer og gods via jernbane, er det deprimerende å se hvilken stemoderlig behandling Nord-Norge får. Det gjelder både behovet for oppgradering på eksisterende stekninger som Ofotbanen og Nordlandsbanen, men også motviljen mot nye og dristige jernbane-prosjekter i landsdelen, som for eksempel Nord-Norgebanen eller forbindelse mellom Rovaniemi og Kirkenes. Her brukes de store pengene i sør, og ikke i nord. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Til kommunepolitikerne i Tromsø kommune – vedr. asfaltverk:

0
168

Jorda er dekket av over 70 prosent vann, mens bare 5 prosent av energien vi spiser kommer fra havet. Her har Norge et globalt oppdrag for framtidas matproduksjon.

0
362