HALVHJERTET OM NORD: Erna Solberg og regjeringens nye nordområdeforum har en sammensetning som ikke er et tegn høye ambisjoner på vegne av Nord-Norge, mener Nordlys.

Ikke godt nok, Erna

Regjeringens nye nordområdeforum har en sammensetning som ikke vitner om høye ambisjoner for Nord-Norge, mener Nordlys.

Tirsdag denne uka lanserte regjeringen sitt nye nordområdeforum. Det skal bestå av den politiske ledelsen i UD, kommunaldepartementet, Sametinget og de tre fylkene i nord.

Det er ikke vanskelig å forstå at regjeringen har behov for fokus på nordområdene. Høyre har foretatt seg lite på området de siste par årene, og om bare ett år er det stortingsvalg. Men vi er redd dette forumet blir en resolusjonskvern som baserer seg på ufarlig konsensus som ikke utfordrer sentralmakten. Noe gjennombrudd for nordnorske interesser i en nasjonal sammenheng er det ikke. Dessuten er det ikke noe nytt at ulike regjeringer henvender seg til beslutningstakere i Nord-Norge og ber om innspill i nordområdepolitikken. Erfaringer viser at det med unntak av satsing på forskning og høyere utdanning er lagt igjen få spor fra de mange utvalgene som er satt ned.

En ny arena for dialog burde ha invitert bredere enn det regjeringen legger opp til. De tre små fylkeskommunene i nord har en tendens til å overvurdere sin egen betydning. Hver for seg er de ingen stor muskel i rollen som samfunnsbyggere. Særlig ikke når de nå velger å tviholde på alenegang i en situasjon hvor regionaliseringsprosesser og sammenslåinger av fylker skyter fart i landet for øvrig. En felles nordnorsk region ville gitt politikere i nord enn helt annen tyngde på en nasjonal arena, men der er vi dessverre ikke ennå.

Det finnes dessuten annen regional kompetanse innenfor forskning og næringsliv som regjeringen i tillegg burde henvendt seg til, dersom man ønsker faste møteplasser. Stikkord er for eksempel Mo Industripark, UiT Norges Arktiske Universitet, jernbanemiljøene i Narvik, og anvendte forskningsselskaper som Norut og Nordlandsforskning. Her finnes det store mengder kunnskap om hvordan både industri, økonomi og infrastruktur i nord kan forsterkes og internasjonaliseres. Særlig er mangelen på gode logistikk- og transportløsninger i nord et grunnleggende problem.

En offensiv politikk i nord må ha ambisjoner om transport med kapasitet til å takle store volum. Dette er helt avgjørende for videre vekst, med tanke på et framtidsscenario der Nord-Norge blir en verdensledende leverandør av fisk og sjømat til internasjonale markeder. Det er derfor et stort behov for opprusting av fylkesveier, havner, flyplasser og jernbane. Når det gjelder frakt av varer og gods via jernbane, er det deprimerende å se hvilken stemoderlig behandling Nord-Norge får. Det gjelder både behovet for oppgradering på eksisterende stekninger som Ofotbanen og Nordlandsbanen, men også motviljen mot nye og dristige jernbane-prosjekter i landsdelen, som for eksempel Nord-Norgebanen eller forbindelse mellom Rovaniemi og Kirkenes. Her brukes de store pengene i sør, og ikke i nord. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer