En ting er jeg helt enig med professoren i; det er særdeles viktig at politikken har rot i folks liv og hverdag og at man makter å motvirke en form for «profesjonalisering» som utvilsomt er kommet inn i politikken. Men dette er en utfordring for hele det politiske miljøet, fra ytterste venstre til det blåeste høyre – og ikke bare for Arbeiderpartiet, skriver Tove Karoline Knutsen.

Ikke helt oppklarende, Nilsen

Professor Ragnar Elias Nilsen er igjen ute i Nordlys for å oppklare hva han egentlig mener. Han har mye å melde, med lange resonnementer om likt og ulikt som han tydeligvis mener Arbeiderpartiet har ansvar for og burde rydde opp i. Jeg skal på ingen måte frikjenne mitt parti for alt som i fortid og nåtid burde vært håndtert annerledes. Men jeg må igjen minne Nilsen om at vi har en blåblå regjering på femte året. Jeg synes med respekt å melde at han først og fremst burde adressere de virkelig tunge problemstillingene den veien. 

Det er bra at Nilsen innrømmer å ha blingset kraftig når det gjelder det uforskammede angrepet på stortingsrepresentant Cecilie Myrseth som han kom med i sin opprinnelige kronikk. Men så henger han istedenfor bjella på Kari-Anne Opsal med følgende resonnement: Opsal har i et intervju med Nordlys, angivelig om fiskeripolitikken, sagt at man som politiker må inngå kompromisser og at det «er store økonomiske interesser som står imot». Dette tolker altså professor Nilsen som om Opsal har kastet kortene, latt Nord-Norge i stikken og kakket seg på lag med fiskemillionærene på Sunnmøre. Man skal være usedvanlig grinete og negativ for å få Kari-Annes resonnementer til å stemme med et slikt bilde. 

At utsagnet fra Opsal betyr noe helt annet enn knefall for sunnmøringene, kan illustreres med følgende: i 2013 falt dommen i den såkalte Volstad-saken. Med knappest mulig margin, 9 mot 8 stemmer, fastslo Høyesterett den gang at det ikke var ulovlig etter Grunnlovens § 97 når Staten i 2007 omgjorde tidsuavgrensede kvoterettigheter til tidsbegrensede. Det var tidligere fiskeriminister Svein Ludvigsen som i 2005 gjennom en forskrift gjorde strukturkvoter evigvarende, noe rederiet Volstad benyttet seg av. Da den rødgrønne regjeringen overtok, omgjorde Fiskeridepartementet dette og gjeninnførte tidsbegrensede kvoter. Dermed gikk Volstad til sak mot staten - og tapte så vidt. 

Vi var flere i Arbeiderpartiet som den gang mente at vi burde ha innført kortere kvoteperioder, når disse igjen skulle tidsbegrenses. Men daværende fiskeriminister Helga Pedersen og hennes embetsverk var fullstendig klar over at den kommende rettssaken like gjerne kunne gå i Statens disfavør, og sørget derfor for å kompromisse akkurat så mye at det så vidt holdt. Jeg tror ikke noen den gang eller senere mente at et slikt kompromiss var noe man burde ha unngått.

Jeg har valgt å lese Ragnar Elias Nilsen sitt nye innlegg med oppriktig interesse. Jeg synes det skjemmes av flere forhold, blant annet den skråsikre oppfatningen av at kystens befolkning eller industristedene består av folk som taler med en felles stemme, at alle har sammenfallende synspunkter på det meste - og at Nilsen har fasiten. Slik er det naturligvis ikke. En ting er jeg imidlertid helt enig med professoren i; det er særdeles viktig at politikken har rot i folks liv og hverdag og at man makter å motvirke en form for «profesjonalisering» som utvilsomt er kommet inn i politikken. Men dette er en utfordring for hele det politiske miljøet, fra ytterste venstre til det blåeste høyre – og ikke bare for Arbeiderpartiet. Ansvaret for å gjøre noe med dette må ligge hos alle partiene, noe Nilsen av en eller annen grunn underkommuniserer.

Vi som er sosialdemokrater og Arbeiderparti-folk har en stor jobb å gjøre for å vinne tillit hos de som tidligere har opplevd at de hører hjemme hos oss. Mitt politiske engasjement formes hele tiden av møtet med mennesker og det de formidler om sitt liv og sin hverdag. Og jeg er blitt enda tryggere på at det partiet jeg tilhører kan gi svaret på de utfordringene de og vi alle har. 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer