Den amerikanske filmprodusenten Harvey Weinstein har blitt et symbol på menn som misbruker sin makt til å skaffe seg sex. Foto: NTB Scanpix

Er det ikke på tide å reflektere over mannfolkas historier?

Når ble sex egentlig et maktmiddel?

Metoo-kampanjen handler ikke om politikk, ikke om helsevesenet eller mediebransjen heller, selv om alle har hatt sine tilfeller av seksuell trakassering. Det handler om makt. Og menn (i all hovedsak i hvert fall). Og hvordan maktposisjonen misbrukes på det groveste for å skaffe seg sex.

Men når ble egentlig sex et maktmiddel? Skal ikke det egentlig være et symbol på det motsatte? På kjærlighet, tillit, respekt og – ikke minst – likeverdighet? Og hva er det med samfunnet vi lever i som gjør at så mange tilgriser det som skal være noe av det fineste to mennesker kan dele?

Det er kanskje ikke så rart at vi i dag befinner oss i denne situasjonen. Pornobransjen, som uansett om man liker det eller ei er en milliardindustri, har i alle tider projisert et bilde av at kvinner er menns underdanige. Bloggere tar navn som «Pilotfrue» og «Fotballfrue», og definerer seg samtidig som et produkt av sine menn. For ikke å snakke om at to av tre på bloggtopplisten åpent står fram og forteller at de til stadighet tyr til plastiske operasjonen for å forbedre sitt utseende – til ære for mannen?

Søndag kalte statsminister Erna Solberg inn til pressekonferanse og fortalte om 21 varsler om seksuell trakassering i Høyre siden 11. januar. 10 av dem gjelder tidligere Unge Høyre-leder Kristian Tonning Riise. «Det har vært en ukultur blant enkelte i partiet», sier statsministeren. Og lover at partiet skal øke bevisstheten rundt seksuell trakassering og «endre partikulturen».

Men hvordan endrer man en kultur som helt åpenbart har forplantet seg hardt og godt i så mange ulike bransjer og som omfatter både unge og eldre menn? Jeg tror ikke det på langt nær er nok å jobbe med internreglement og snakke i store bokstaver om nulltoleranse. Ei heller å få det nedfelt ved lov at sex kun er lov ved eksplisitt samtykke, som svenskene har gjort.

For å komme denne ukulturen til livs, må vi se på fenomenet i en mye større sammenheng. For eksempel bør motebransjen må ta ansvar for hvordan de framstiller kvinnekroppen. Og hvilke bloggere de velger å kjøpe reklameplass hos. TV-bransjen må revurdere realityserier som Paradise hotell, som ikke har noen annen funksjon enn å bygge opp under stereotypiene.

Men – viktigst av alt – må menn med makt innse hvordan de kan virke på folk rundt seg, enten de er sin maktposisjon bevisst eller ei. Lege Pål Gulbrandsen deler i Aftenposten sin «selvangivelse» om det å plutselig bli en person med makt. Og hva denne makten har gjort med ham.

«Ikke er jeg sterk, ikke er jeg høy, og ikke er jeg pen. Derfor var det fullstendig overrumplende å oppleve hva en hvit frakk og et stetoskop kunne gjøre med tilgangen på kvinner», skriver han, og er åpen og ærlig om den skammen han følte da det gikk opp for ham at en kvinne han hadde sex med egentlig ikke hadde hatt lyst.

Vi har fått god kjennskap til kvinnenes historier den siste tiden. Er det ikke på tide at flere enn Pål Gulbrandsen reflekterer over mannfolkas?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse