Våre sentrale politikere har innsett og bestemt at skattleggingen av boliger skal være slik den er, og at det er ingen grunn til å stramme den inn for å behage milliardærer som eier hytte-og jaktpalasser som vanlige folk knapt kan drømme om. Det blir for dumt, skriver Rolleiv Lind.

Milliardærer på ville veier om boligskatt

Balansen i det norske boligmarkedet er god stort sett, og det er ikke noen grunn til å hevde at de norske boligene er for store eller gjennomgående for luksuriøse eller overmøblerte.

Min tidligere kullkamerat fra Norges Handelshøyskole i Bergen Jens Ulltveit Moe, har fått med seg investor Stein Erik Hagen og Ferd eier Johan H. Endresen, noen av Norges rikeste, i en kampanje for å stramme inn beskatningsreglene for boliger i Norge. De mener at den norske boligbeskatningen er for gunstig enten det er leiligheter eller eneboliger sammenliknet med skattleggingen av andre formuesmidler som privatpersoner og bedriftene har. Som kjent er boligskattleggingen i Norge fornuftig, og slik at vi har fullt inntektsfradragsrett for gjeldsrenter på boliglån og andre lån og at verdien ved beregning av skattemessig formue for primærbolig vanligvis  settes til 25 % av markedsverdi og for sekundærbolig( vanligvis utleiebolig) til 90 % av markedsverdi. For andre typer formue er verdivurderingen vanligvis 100% av markedsverdi (bankinnskudd, aksjer og fond). På dette grunnlaget fastsettes formuesskatten.

Nå mener Ulltveit Moe, Hagen og Andresen at disse skattereglene er for gunstig  og må strammes inn slik at ikke så mye kapital fra privatpersoner blir bundet i boligeiendommer. Herrene ønsker på denne måten å føre over boligkapital  til mere risikovillige investeringer i eksempelvis bedrifter som har behov for mere egenkapital. De mener norske privatpersoner har bundet altfor mye kapital i hus , hytter og annen eiendom i en slik grad at det skaper problemer for verdiskapningen i samfunnet. Ved å stramme til boligbeskatningen mener de at man vil få flere arbeidsplasser da det vil bli lettere å få egenkapital til nye bedrifter og boligkapitalen vil strømme til bedriftene. Man mener «at det er nedslående at det er så liten vilje til å begrense boligfordelene blant styrende norske politikere» og at «det er et stort problem fordi eiendom er grovt underbeskattet og det fører til at altfor mye kapital går inn i fast eiendom».

Uansett tar ovennevnte milliardærer feil!

Vi har ikke kapitalmangel i Norge. Ovennevnte milliardærer er tydelige bevis på det med formuer lang over 20 mrd hver. Norske boligeiere plasserer nemlig ikke sine lån og sparepenger  i sin bolig av investeringsmessige årsaker. Man kjøper en bolig for å bo der og etablere et hjem  ikke for å investere av spekulasjonsmessige årsaker. I Norge har vi en kultur for at vi selv skal stå som eier av vårt hjem når vi økonomisk er i stand til det. Den kapital som går inn i folk sine boliger er allerede beskattet med inntektsskatt, og det er både rett og rimelig at folk setter sine sparepenger inn i en bolig for seg og sin familie for å trygge fremtiden. Dette må  ikke betraktes som disponibel spekulasjonskapital. Hvis boligbeskatningen skulle strammes til slik at fradragsretten for boliglånsrenter skulle reduseres eller falle bort og formuesverdien settes opp, da vil det føre til at svært mange boligeiere får betalingsproblemer. Vi vil da får et ras i boligmarkedet og store tap i bankene, og de som til sist vil bli sittende med skjegget i postkassen vil være alle boligeiere som ikke bare taper en stor del av sin formue, men kanskje aldri blir kvitt boliglånet. Mange vil dessuten gå personlig konkurs.

Milliardærene er her på ville veier.

Det er ingen begrunnelse for å hevde at det er for mange boliger i Norge og at det er overinvestering der. Få eller ingen steder står boliger ledige over lang tid. Balansen i det norske boligmarkedet er god stort sett, og det er ikke noen grunn til å hevde at de norske boligene er for store eller gjennomgående for luksuriøse eller overmøblerte. Vi har også rundt 500 .000 hytter i Norge, men det er pussig at milliardærene mener at vi har for mange hytter også.  Det må da være seg selv Hagen og co tenker på fordi  har han en meget stor privatbolig( 1500 kvm) og forlydender om 3-4 hytter samt jaktslott i Hallingdal. Det burde holde for han langt nok.

På et slikt grunnlagt blir det ikke troverdig argumentasjon som herrene fremfører for å vri kapitalen over fra bolig til risikoinvesteringer for vanlig lønnstakere. Man kan heller ikke forvente at norske lønnstakere skal flytte sine sparepenger eller ta opp lån for så å sette pengene inn i såkalte risikoprosjekter (venturefond). Norske lønnstakere har heller ingen mulighet for å kunne vurdere risikoen. Dette kan selv spesialister ha problemer med å kunne gjøre noe vi har svært mange eksempler på at venturebedrifter har gått konkurs etter kort tid.

Våre sentrale politikere har innsett og bestemt at skattleggingen av boliger skal være slik den er, og at det er ingen grunn til å stramme den inn for å behage milliardærer som eier hytte-og jaktpalasser som vanlige folk knapt kan drømme om. Det blir for dumt.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse