Her trekkes alle negative kaniner opp av hatten, og så utelukkes alle positive elementer elegant.

Det er med en viss undring jeg leser i Nordlys torsdag 20. oktober, og da at Nordlys mener at det videre arbeid med Langsundforbindelsen må stoppes.

For det første fremkommer synsingen som en usignert meningsytring, og da er det jo naturlig å tolke dette som en felles meningsytring fra redaktørstaben i Nordlys, med ansvarlig redaktør i spissen. For øvrig ikke ulikt de usignerte meningsytringene som bladet Kapital til stadighet velger å trykke når de skal synse om ulike forhold de finner det hensiktsmessig å synse om.

For det andre stilles det spørsmål med hva Nordlys egentlig ønsker å oppnå. Det er faktisk slik at Langsundforbindelsen er et lovlig fattet vedtak basert på forutgående demokratiske prosesser. Har Nordlys problemer med å akseptere dette, eller er det noen andre som har en politisk agenda som de ønsker å formidle? Omkamp når en ikke får det slik en vil, og da gjerne med alle de midler en har tilgjengelig? Det kan nesten virke slik. Her trekkes alle negative kaniner opp av hatten, og så utelukkes alle positive elementer elegant. Jeg tør nevne at det faktisk ikke kun er beboerne på Reinøya som vil benytte seg av tunnelen, men den inngår som en helhetlig løsning med flytting av fergekai mv. Det velger Nordlys å glatte over, men heller fokusere på negative faktorer som p.t. ikke er verifisert. Det kan jo i anstendighetens navn faktisk hende at trafikken gjennom den planlagte tunnelen blir større enn det antallet som ligger til grunn for beslutningen. Det kan faktisk skje, og det har faktisk tidligere skjedd i et betydelig antall andre tunnelprosjekter.

Jeg mener kritisk journalistikk er viktig i mange sammenhenger, spesielt i saker der det er mange som forsøker å distribuere egne synspunkter og interesser ved bruk av media. Jeg vil imidlertid oppfordre Nordlys til også å rette et positivt journalistisk fokus på de utbygginger av infrastruktur som finner sted i landsdelen. Det er nå en gang slik at vi er så få innbyggere her oppe under iskanten at vi må dra sammen, og da aller helst i samme retning, om vi skal få realisert prosjekter som ligger en del breddegrader nord for Sinsenkrysset. Da blir det slitsomt med omkamper og manglende respekt for besluttede vedtak. Når det gjelder reguleringsplanen tilknyttet Langsundforbindelsen så er det faktisk slik at denne ble underkjent som følge av at det ikke var gjennomført en konsekvensanalyse. At en ikke har fått med seg at det foreligger behov for konsekvensutredning på så store prosjekter er en ting, men at rådgiverne som ble benyttet heller ikke hadde fanget opp dette i tilstrekkelig grad, er følgelig beklagelig og har resultert i en uforutsett forsinkelse. Det er imidlertid ikke mer komplisert enn som så, og det fremkommer som et resultat av det vedtatte demokratiske systemet vi følger her i landet. Undertegnede håper Langsundforbindelsen realiseres slik den er vedtatt, selv om andre krefter tydeligvis jobber for det motsatte, uvisst av hva som er den egentlige motivasjonen med dette.

Da jeg for nærmere 25 år siden studerte til siviløkonom hadde vi en del fag innen samfunnsøkonomi og samfunnsøkonomisk analyse. Kjernen i dette relaterte seg til hvorvidt det forelå samfunnsøkonomisk lønnsomhet i å foreta en del utbygginger av infrastruktur, herunder hvor stor nytteverdien økte for innbyggerne og øvrige brukere av de planlagte investeringene. Om en utelukkende skulle lagt til grunn slike regnestykker for de ulike prosjektene som det opp gjennom årene har vært ønskelig å få realisert her i landsdelen, ville det nok dessverre vært mange utbygginger relatert til infrastruktur som det ikke ville blitt noe av. Heldigvis har vi en del personer som viser initiativ og har vilje til å få prosjekter realisert, og som får dette til uten at kun tallene på kalkulatoren er det viktigste beslutningskriterium. Som regel skjer det gjennom en felles innsats og et samarbeid på tvers av partiprogrammer og politisk ståsted, og ikke gjennom krangel og diskusjoner med størst fokus på egennytte og lokal prestisje, som i noen tilfeller medfører at vegprosjekter ikke kommer seg videre fra planleggingsstadiet før det er gjennomført et par omkamper, en del utredninger og i noen tilfeller endringer av vegtrassè. På toppen av det hele er det jo i tillegg ofte slik at nesten samtlige vegprosjekter berører et eller annet beiteområde, hvor ingen har observert beitende dyr de siste tiårene.       

Det som også fremkommer som spesielt er at avisa Nordlys allerede nå vet nok til å stoppe Langsundforbindelsen, og finner det som et paradoks at Troms Fylkesting har godkjent planprogrammet for Ullsfjordforbindelsen. Gjennom mine briller ser jeg ikke på dette som noe paradoks. Det jeg derimot ser er at det faktisk er noen som har et ønske om å bidra til fremskritt i landsdelen, og da bør vi kanskje ha et positivt syn på dette uansett hvilke briller en har på seg, og ikke vinkle dette som et ”enten eller”- alternativ der en svartmaler et prosjekt som mange vil ha stor nytte av. Det er nesten slik at jeg gleder meg til neste prosjekt som Nordlys skal avgjøre hvorvidt det skal realiseres eller ikke, og anmoder om å starte med en klar formening om innfartsveg til Tromsø.  Deretter bør det fremkomme en formening om utbedringer av Pollfjelltunnelen skal foretas eller ikke, og videre om det fortsatt ikke skal legges ny asfalt på noen av de mest nedkjørte veistrekningene i området, enten de befinner seg på Senja, Ringvassøya eller på Mortensnes.

Av et innlegg samme dato ser jeg at Line van Gemert har et flott innlegg om Ullsfjordforbindelsen, og hvilke muligheter som kan åpne seg med denne. Dessverre ser jeg at også hun er bekymret overfor hvorvidt lønnsomhet skal stå som det eneste kriterium, og frykter da at det vil ta et halvt århundre før det lukter fersk asfalt. Line van Gemert er en dyktig lokalpolitiker, som over tid har stått på for en positiv utvikling i Lyngen. Det er imidlertid grunn til å dele hennes bekymring. I dette ligger at Ullsfjordforbindelsen har vært snakket om og diskutert i ulike forsamlinger, og behandlet i mer eller mindre formelle organer helt fra tiden da jeg gikk rundt i kortbukser. Det begynner å nærme seg 50 år siden, så hun har et vesentlig poeng.

Fra beslutningstakere argumenteres det gjerne med bevilgninger og økonomi, eller mangel på sistnevnte, men det er gjerne slik at det finnes midler til gode prosjekter, det handler om allokering av midler. Om det ikke bygges veg i vår landsdel så bygges det veg andre steder i landet, og det er vel slik at 1 meter veg her ikke koster spesielt mer enn 1 meter veg et annet sted. Det handler imidlertid om å bruke de riktige kanalene for å få prosjektene realisert, og det er en betydelig større jobb enn å fatte vedtak på vedtak uten at det resulterer i at den berømte spaden stikkes i jorda. Dog er det slik at uten noe vedtak så kommer det ingen vei, og da kan en ikke si annet enn at det er positivt at Troms Fylkesting har godkjent planprogrammet for Ullsfjordforbindelsen. Jeg frykter dog at om det skal brukes like mye tid på prat og drøftelser om denne forbindelsen som det har vært gjort frem til nå, så kan det fort gå 50 nye år før denne er en realitet. Jeg håper imidlertid at også dette prosjektet kan realiseres om ikke alt for lenge, men det krever at det på det politiske plan jobbes sammen mot de som sitter på Løvebakken, og at kreftene ikke benyttes på å slåss internt om prioriteringer der egennytten står i veien for gode felles løsninger. Nå er på høy tid at spaden kommer i jorda også for denne vegforbindelsen. Det vil jo nesten være litt for galt om planleggingen av Ullsfjordforbindelsen skal fortsette gjennom enda en generasjon.    

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Det blåser nå et kaldt vintervær over velferdsstatens verdigrunnlag, skriver Mads Gilbert.

5
723

Brexit, Storbritannia ut av EU, var eit faktum etter folkerøystinga 23. juni 2016.

0
36