Den gamle linjen fra grunnplanet til toppen er brutt

Nesten 9000 medlemmer har svart etter at partiet ba om innspill på hva som gikk galt i valgkampen, og partiet presenterer nå noe de kaller oppsummeringer.

Forklaringen i Ap er at det slett ikke er noe galt med politikken, og at ansvaret for en fiasko som Ap mener først og fremst var et kommunikasjonsproblem, skal deles av hele partiet i fellesskap. Dessuten klamrer man seg til en forklaringsmodell som handler om en målrettet negativ personkampanje mot Støre. Det minner mer om fornektelse enn ærlig selvransakelse.

Partisekretær Kjersti Stenseng presenterte mandag en lang smørbrødliste der fokuset er uklart. Det kan være et bevisst valg å la Aps evaluering fremstå som et såpestykke i et badekar. Det er umulig å få tak i noen reell vilje eller evne til å legge om den politiske kursen, etter det nest dårligste valget siden 2.verdenskrig. 

På Stensengs liste finnes det heller ingen dypere problematisering av Støres sentrumsprosjekt. Å kaste SV på gangen og samtidig re opp ektesengen for KrF, slik melodien var på landsmøtet i april, hvem var det som kom på ideen? Og glemte at KrF står for absolutt alt det mange Ap-velgere er imot? Det skulle vel aldri være partiet i fellesskap som la en slik slagplan?

Og hva med angrepene på Listhaug, som helt oppskriftsmessig ble en vinnersak for FrP? Det er et sykdomstegn for Ap dersom ingen voksne i partiet advarte mot en slik strategi. Det er grunn til å spørre hvor klokt det vil være å legge lokk på innvandring og integrering i evalueringen av valgkollapsen. Da forsterkes bildet av et parti som uansett vet best, og ikke er interesserte i å ta alvoret i folks uro inn over seg.

Ap tilbyr simpelthen ingenting som peker i retning av et ønske om å modernisere politikken. I den økononomiske politikken, med de store endringene knyttet til automatisering og endring i arbeidslivet, ligger jo veien åpen for et ansvarlig sosialdemokratisk parti. Men da må det skapes ny politikk uten overbud, når realiteten er at Norge må stramme kraftig inn på bruken av oljepenger. 

Og hva med den store distansen mellom karrieristene i Oslo og grunnplanet? Den som bruker noen minutter på å snakke med tillitsvalgte i Nordland, der partiet mistet to mandater og er redusert til en skygge av seg selv, vil forstå hvor dypt denne avmakten nå stikker i Ap. 

Blant mange i partiet snakkes det om hvordan det er bygd opp en hær av unge kommunikasjonsfolk i Oslo med relativt begrensede politiske reflekser, og mangelfull forståelse av både arbeiderbevegelsen og et land der tre av fire fremdeles bor utenfor hovedstaden.  

Når den gamle linjen fra grunnplanet til toppen blir brutt, er det også en stor sjanse for at man bommer grovt på fortellingen om Norge, og ikke klarer å være et ombud for brede velgergrupper.

Krisen i Ap handler også om at den politiske kompetansen som finnes i kriker og kroker i dette landet, har blitt flyttet nedover i partihierarkiet, til fordel for mennesker med bakgrunn fra hovedstadens PR-byråer.

Når partiet nå tilsynelatende slår ring om valgtaperen Støre, er det vanskelig å se noen annen forklaring enn at det ikke finnes noe åpenbart alternativ til ham. Det er akkurat nå ikke mulig å få øye på morgendagens mann eller kvinne, som kan gjenreise Ap som bredt folkeparti.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

”I fjor døde 1.700 av influensa.”  

”Mange forstår ikke hvor alvorlig syke de kan bli”

“Risikogruppene utgjør om lag 1,5 millioner mennesker i Norge”.  

7
158