Kent Gudundsen, innfelt til høyre i bildet, mener partileder Jonas Gahr Støre og Ap svartmaler arbeidsledigheten i Norge.

Ingen ansvarsfraskrivelser fra Høyre

At det er vanskelig å miste jobben, og at deler av norsk næringsliv opplever krevende tider, tror jeg de fleste kan være enige om. Men å svartmale situasjonen slik mange av Arbeiderpartiets representanter gjør for tiden, har etter mitt syn ikke veldig mye for seg.

Med en registrert ledighet på 3,1 prosent har vi ingen nasjonal ledighetskrise i Norge.

Etter Jonas Gahr Støres 1. mai-tale i Tromsø ga jeg uttrykk for at Ap-lederens budskap bar preg av en generell svertekampanje med billige poenger fra Youngstorget. Naturligvis må han gjerne snakke om arbeidsledighet – selv i Troms, som har de laveste ledighetstallene på åtte år, men jeg ser ingen grunn til å fremstille ting verre enn de er. Med en registrert ledighet på 3,1 prosent har vi ingen nasjonal ledighetskrise i Norge.

Dette handler ikke om mangel på solidaritet fra min side, slik jeg ser at enkelte Ap-representanter nå går ut i Nordlys og påstår. Da kjenner de meg svært dårlig. Det dreier seg heller ikke om at jeg sliter med å se hvor krevende det er for de tusenvis av familier som opplever å få hverdagen snudd opp ned idet vekstmotoren i den norske økonomien har fått rusk i maskineriet, først og fremst på grunn av fallende oljepris og en omstilling vi kom sent i gang med.

Snarere er hovedpoenget mitt at vi bør unngå «å snakke krisen opp», for å bruke samme uttrykk som daværende statsminister Jens Stoltenberg gjorde under finanskrisen høsten 2008. Han tilføyde i det samme NTB-intervjuet 9. oktober samme år at «vi ser at virkemidlene fungerer».

At virkemidlene ser ut til å fungere, kan også sies om arbeidet til dagens regjering. Siden april i fjor har antallet helt ledige økt i ni fylker, mens den har gått ned i ti. Det er betydelig etterspørsel etter arbeidskraft i store deler av landet. Økningen i antall registrerte ledige stillinger er nå på 11 prosent og er et tydelig signal på at det skapes jobber. Bedriftene melder om at de har planer om å ansette flere i år enn i fjor. På landsbasis har arbeidsledigheten flatet ut noe den siste tiden og gått ned to måneder på rad.

Omstillingen av norsk økonomi vil ta tid og selv om det går bedre må vi også være forberedt på at ledigheten fortsatt kan øke. Likevel er det gledelig å se at viktige deler av næringslivet vårt er i ferd med å finne nye bein å stå på. Skal vi finansiere velferden vår i den internasjonale konkurransen er det flere arbeidsplasser i konkurranseutsatt sektor vi trenger. Vi må som høykostland løse våre oppgaver smartere også i offentlig sektor. Derfor har regjeringen satt i gang en rekke reformer som dessverre har møtt motstand av Arbeiderpartiet.

I revidert nasjonalbudsjett foreslår regjeringen en rekke tiltak ut over de kraftfulle virkemidlene som allerede er på plass:

  • 1000 flere tiltaksplasser i måneden i annet halvår til arbeidsledige.
  • Det gis mer midler til arbeidsledige slik at de kan bli hjulpet over i ny jobb ved hjelp av kursing og omskolering. Fra den økte potten kan NAV også bistå bedrifter over til nye markeder gjennom omstillingsmidler.
  • Permitteringsregelverket utvides til totalt 52 uker med lønn og dagpenger under permittering.
  • Det gjennomføres seks endringer av dagpengereglene som skal gjøre det enklere å kombinere arbeidsledighetstrygd med utdanning.

Jeg legger merke til at Støre i sin tale i Tromsø kritiserte regjeringen for ikke å ta ledigheten på alvor. Dette hersker det mildt sagt delte oppfatninger om. Stein Lier-Hansen, administrerende direktør i Norsk Industri, utelukker i intervju med E24 8. mai heller ikke at ledigheten kan komme til å stige ytterligere, men legger til: «En årsak til at ledigheten ikke er større, er at myndighetene har satt i verk en rekke tiltak. Det har bidratt til å holde ledigheten nede».

Jeg ser at Aps Tove Karoline Knutsen skriver i Nordlys at regjeringen «ikke tar i bruk de verktøyene som trengs for å få bukt med en arbeidsledighet som er den største på flere tiår», og at Martin Henriksen påstår at «situasjonen roper på en regjering som tar dette på alvor, men alt vi hører er ansvarsfraskrivelser». Det er uttalelser som faller på sin egen urimelighet og fremstår for meg som lite seriøse.

Henriksen gjør også et poeng av at skatteletter ikke har noe for seg. Der har han åpenbart både deler av sitt eget parti og fagbevegelsen mot seg. La meg sitere et brev regjeringen og en rekke stortingspolitikere mottok fra norskeide hjørnesteinsbedrifter i Møre og Romsdal, og en rekke av deres fagorganiserte nå i april: «Skal man gjenreise industriarbeidsplasser som har gått tapt i oljealderen, må formueskatten på arbeidsplasser fjernes snarest mulig. Det er å overvurdere norske bedrifters yteevne at de både skal klare verdens høyeste arbeidslønninger og samtidig belastes med en straffeskatt på investerte arbeidsplasser hvert eneste år. (…) Nå årelates landets norskeide næringsliv.»

Det er noe å tenke på. Ja, det er for mange arbeidsledige i Norge. Og der ledigheten rammer, rammer den dessverre hardt. Heldigvis har landet en regjering som vil gi næringslivet rom for å skape mer, og hvor ikke alle utfordringer løses med å skatte mer. Det er slik vi sikrer flere og tryggere arbeidsplasser.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!