INDRE STRIDIGHETER: Stein-Gunnar Bondevik savner det politiske verksted og samarbeid i Tromsø kommunestyre. Foto: Torgrim Rath Olsen

Det er ingen god politisk kultur i Tromsø kommune

Tromsø trenger langsiktige løsninger, linjer som kommunestyre etter kommunestyre forplikter seg til å arbeide langs.

Det som burde vært et politisk verksted likner langt mer på en slagmark

Jeg lista meg stille og rolig på et Arbeiderpartimøte for noe over tre år siden - mitt første her i byen. Det var fullt hus, skandalen med Troms Kraft og First House stod på agendaen. Stemningen var ikke all verden, det var mye følelser og harde ord - og jeg var dum nok til å gå på talerstolen og si det jeg stod for, hvilket var og er at Troms Kraft bør øke sin muskelkraft utover dagens eiere for å bli en driver for konsolidering av nordnorske kraftselskap. Det var nå det - gjorde vel ikke all verdens lykke, kan en vel si. Men det ledet nå likevel, på uransakelig vis, til at jeg ett år senere befant meg i kommunestyret. 

Og på grunn av et i overkant klart valgresultat har jeg hatt god tid til å betrakte og analysere hva som egentlig foregår i salen - det spiller ingen rolle hva som sies og argumenteres med i debattene, stemmeresultatet er gitt uansett. 25-18. Når det nå er halvannet år igjen av perioden, tenkte jeg det kunne høve å gi en nykommers syn på hva jeg tenker om tromsøpolitikken, selv om jeg av jobbmessige årsaker ikke stiller til gjenvalg.

Likner på en slagmark

Det er ingen god politisk kultur i Tromsø kommune, er mitt inntrykk. Det meste handler om å få inn stikkere på hverandre, en slags krigerkultur. Alle mot alle. Det som burde vært et politisk verksted, en workshop mellom politikere som har byens beste som sitt felles mål, likner langt mer på en slagmark. Mulig det er gøy for journalister og politiske nerder, men for meg er det så “dull” som det kan få blitt. Men dette er ikke nytt - det har vært slik lenge. På den måten har byen sikret at den ikke har klart å bygge tunge, langsiktige og tverrpolitiske fundament for byutvikling med varighet utover fireårsperiodene, like ens som vi har sikret at vi ikke har bygd politikere som har nådd særlig lengre enn yttersida av rådhusveggen. 

Tromsø trenger langsiktige løsninger, linjer som kommunestyre etter kommunestyre forplikter seg til å arbeide langs. Byen har vokst med nesten 50.000 mennesker på 40 år, vi har store utfordringer med måten vi skal takle denne veksten på, og hvordan vi skal tilrettelegge for framtidig vekst. Og stopper Tromsø opp stopper mye annet i nord opp. Det er ikke alle som ser det på samme vis, men faktum er at Tromsø er en motor for hele landsdelen. Investeringer og kompetansebygging har ringvirkninger langt utenfor egen by og eget fylke. Derfor har kommunepolitikerne et stort ansvar - som vi forvalter for dårlig i dag.

Det er mulig det fins politikere i Tromsø med ambisjoner om å nå lengre enn kommunestyret, men de velger uansett feil taktikk om de skal lykkes i å komme videre. Politikere måles på det de får gjort, ikke hvor mye bråk de klarer å stelle i stand for sine motstandere. Og fordi vi verdsetter kjeppene mye mer enn selve hjulet her i byen, har vi knapt produsert en eneste stortingspolitiker av litt format opp gjennom årene. Dette kan også delvis forklares med den underlige, tverrpolitiske oppfatningen i kommunestyret om at Tromsø ikke er en del av Troms fylke. Det er omtrent det eneste man synes å kunne enes om. Vel, mens cheeky bygutter og -jenter tøffer seg på fylkets bekostning, jobber andre politikere bredere rundt om i fylket, og inntar posisjon etter posisjon, helt fortjent. Og siden det er en politikers posisjon i fylket, ikke i kommunen, som avgjør stortingslistene, så står vi nå der, med lista i handa. Og kan ikke forstå hvorfor vi er så upopulær hos bonan. 

I rest my case

Så da blir det nesten til å le seg ihjel av at det er nettopp tromsøpolitikerne som med tjukke stemmer og tårer i øynene snakker om Nord-Norge, vår kjære landsdel som vi elsker og som må samarbeide for at alle de deilige menneskene, som vi også elsker, kan gå en enda lysere fremtid i møte. Vel, jobben begynner hjemme, folkens, i eget parti, dernest i eget kommunestyre og i eget fylke. Nord-Norge får nesten vente så lenge.

Dette er ikke ment som en direkte kritikk av dagens politikere, jeg er av den oppfatning at alle som tar i et tak i lokalpolitikken fortjener all mulig honnør for tiden de bruker. Men som ny i kommunestyret føler jeg at det viktig å fortelle om hvordan jeg oppfatter kulturen, den arbeidsmåten som har utviklet seg over flere tiår. Og jeg må si fra før det er for sent, det er fort gjort å bli en del av det - jeg kjenner med skjemsel på hvordan jeg har brukt krefter på tull og stikk og vas noen ganger. I så fall skal dette tolkes som et lite rop om hjelp, vi må løfte oss etter håret, helst i flokk, vi som er der i dag. Jeg vil bidra alt jeg kan i fartsretningen til neste valg, og så får vi tro det kommer flinkere folk til neste valg - som tar byen til det nivået den fortjener. 
kommunestyret: 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse