ARGUMENT: Flere små lensmannskontor uten tilstrekkelig bemanning til å fylle en patrulje, er i realiteten til hinder for politiets beredskap, hevder politimester Ole B. Sæverud.

Ingen grunn til å tenne faklene

Ikke alle blir fornøyde. Men helheten virker god.

Politimesteren i Troms har lagt fram sin endelige tilråding om organisering av politiet i fylket. Ole B. Sæverud anbefaler fem underdistrikter med administrasjonssteder i Tromsø, Storslett, Finnsnes, Setermoen og Harstad.

 I tillegg til disse hovedkontorene foreslås lensmannskontor på Skjervøy, Skibotn, Storsteinnes, Andselv og Hamnvik.  Med denne strukturen skal alle kommunene dekkes,

Den endelige tilrådningen har et stykke på vei tatt hensyn til innvendinger som kom etter det opprinnelige forslaget. Da var Skjervøy uten lensmannskontor og kontoret i Nordreisa var foreslått flyttet fra Storslett til Sørkjosen utfra helt formelle kriterier. Nå er Skjervøy inne igjen og politiet i Nordreisa forblir på Storslett der de er i dag.

Forslaget innebærer dessuten at Setermoen blir det nye hovedsetet for Midt-Troms sammen med Finnsnes. Aktiviteten på Andselv blir redusert. Salangen lensmannskontor blir lagt ned.

Områder som mister sitt lensmannskontor, vil sikkert uttrykke sin misnøye så høylytt at alle får det med seg. Konklusjonen om hvor kontorene skal ligge  kan selvsagt angripes og fakkeltog kan organiseres.  Men det er ikke like lett å angripe argumentasjonen og prosessen bak.

Politimesterens endelige tilråding er gitt i form av en imponerende utredning på drøyt 80 sider. Den analyserer samfunns- og befolkningsutviklingen i Troms,  den vurderer sårbarhet for kriminalitet og nødvendig beredskap. Den legger til grunn kravene som er stilt i reformen:  Responstid for de alvorligste hendelsene hvor liv og helse er i fare og kravet om at minst 90 prosent av innbyggerne skal nå nærmeste tjenestested ved en kjøretur på 45 minutter i mindre akutte tilfeller.

Faklene er allerede tent i deler av landet. De som protesterer hevder at et nedlagt lensmannskontor i seg selv gir svekket beredskap og svakere trygghet for befolkningen. Ifølge politimesteren i Troms er dette en for enkel analyse.  Politiets egne erfaringer viser at det er avstanden til den nærmeste politipatruljen som er avgjørende, ikke avstanden til lensmannskontoret. 

Politimester Sæverud sier det eksplisitt:  “Flere små kontorer uten tilstrekkelig bemanning til å fylle en patrulje, er i realiteten til hinder for politiets beredskap. Reell trygghet skapes av tilstedeværende politifolk, ikke bygninger.” Det er godt formulert. Vi vil legge til at vi håper at politimesteren får gjennomslag for sine forslag om økt bemanning på sikt.

Erfaringene fra Midt-Troms er da også gode når det gjelder sammenslåing av lensmannskontorer. Der ble kontorene i Torsken og Sørreisa lagt ned for fem år siden, og ressursene ble samlet på Finnsnes. I sum mener mange at det har resultert i et bedre tilbud til publikum og mindre kriminalitet i regionen. 

Resonnementet i tilrådningen er at tjenestesteder må ha en viss størrelse for å kunne utvikle robuste fagmiljøer med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse. Det er vanskelig for oss utenforstående å vurdere hva dette egentlig betyr. Men vi skjønner noe av utfordringene når det opplyses at hvert vaktområde må  ha minst 18 operative tjenestemenn tilgjengelig for å få etablert en døgnkontinuerlig vakt- og beredskapsordning med en bilpatrulje.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer